onsdag 21. februar 2018

ANDRE MOSEBOK




Jeg har et mål som går ut på å lese alle bøkene jeg eier, jeg leser de gjerne i den rekkefølgen de har havnet i bokhyllen min også, jeg er veldig disiplinert på det viset; dog - noen sidespor blir det jo. En av bøkene jeg har konstant hoppet over å lese i årenes løp er Bibelen, verdens mest leste og kjøpe bok. Er en litteratur-interessert er det en bok en ikke kan komme unna. Den må leses. Hvor mange ganger har ikke jeg, den disiplinerte Jeg leser alle bøkene jeg har, jeg. De er ikke til pynt-mennesket jeg er, lagt Bibelen bakerst i leselisten når jeg har kommet til den? Dette har jeg gjort om og om igjen i flere år. Den dukker stadig opp øverst på leselisten - jeg dytter den ned.


Jeg har ikke rørt Bibelen siden 2015. 1 januar 2018 tok jeg fatt igjen og brukte noen trivelige lesestunder på å lese Andre Mosebok. Vi er i Egypt. Egypterne er redd isralittene som brukes som slaver. Farao er kongen av Egypt; han synes det er for mange isralitter i landet og forlanger at alle isralittiske guttebarn skal kastet i elven Nilen. Døtrene får leve. På Guds befaling skal Moses og hans bror Aron overtale Farao til å la det israeliske folket bli satt fri fra slavearbeidet, og forlate Egypt. Lenge prøver de å overtale kongen av Egypt til å la dem dra ut i ørkenen for å tilbe Herren. Moses er tallsperson for Gud, nesten bare for ham viser Herren seg. Endelig får de dra ut av Egypt.

De kunne få ha dratt for lenge siden om ikke Gud forherdet Farao så han ble vrang og vanskelig. Dette gjorde Gud for å vise sine kunstner og sin makt. Dårlig gjort. Mye unødvendig lidelse ble påført uskyldige. 
Nå er de ute i ørkenen og tilber Herren. De ofrer dyr og mye annet. Gud har lovet dem et land. Gud kommanderer dem ned til minste detalj hvordan de skal lage offerteltet, uniformer, mat, brennoffer, lysestaken, lovkisten, forgården, teltet  . . . Han er streng og nøyaktig i sine beskrivelser for hvordan det skal bli seende ut. 



Dette er det daglige brennofferet som deres etterkommere skal bære fram for Herrens åsyn ved inngangen til møteteltet, hvor jeg vil møte dere og tale til deg. Der vil jeg møte israelittene, og teltet skal helliges ved min herlighet. Både møteteltet og alteret vil jeg hellige; og Aron og hans sønner vil jeg vie, så de kan være prester for meg. Jeg vil bo midt iblant israelittene og være deres Gud. De skal få kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egypt for å bo iblant dem. Jeg er Herren deres Gud. 


Fra side 86. 



Det er interessant at Gud viste seg frem for Aron, Moses og deres sønner. At Herren bodde blant menneskene. 
Nå har jeg lest Andre Mosebok. Det var en fryd og jeg gleder meg til å lese resten av Mosebokene. Jeg vil egentlig lese i Bibelen over andre bøker men det går bare ikke nå. Kanskje til sommeren? Bibelen er ikke tunglest.. Språket er kickass og handlingen spennende. 



LINKER 





Bibelen
Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave 
Andre Mosebok er på 44 sider.





Jeg har også en Musikkblogg



tirsdag 20. februar 2018

LOLITA AV VLADIMIR NABOKOV



Jeg har skannet fremsiden på min eldgamle utgave.

Mitt hjerte var et hysterisk og upålitelig organ. 


Fra side 255.




Jeg leste om Lolita hos Kathleen bak bloggen Sukkerrør. Hun skrev:

"Dette er en av mine yndlingsbøker noensinne av en av mine yndlingsforfattere noensinne."

Jeg norterte meg romanen og endte opp med å kjøpe den på et bruktboksalg av en forening i byen jeg bor i, for 20 kroner. Boka er en norsk oversettelse, faktisk tror jeg det er den første norske oversettelsen som ble gjort, boka er innbundet, eldgammel og sidene tykke og gule. Jeg trenger ikke å fortelle dere hvor godt den lukter når en putter nesa ned mellom sidene. Mmmm, himmelsk! Romanen ble stående lenge ulest i bokhylla. Så fikk jeg dilla på den norske foratteren Audun Mortensen. Han har skrevet en roman der han har gitt ut Nabokovs roman Lolita baklengst - ord for ord. Før jeg ville ta fatt på hans Roman (2010, ja, boka heter det), ville jeg lese klassikeren Lolita.
Den er viden kjent, den er i 1001-listen og norske bokbloggere har lest og skrevet om den. Jeg leste "bare" 26 bøker i 2017 (jeg er kjempe fornøyd, jeg) og Lolita avsluttet leseåret 2017. En verdig avslutning. I boka 1001-bøker du må lese før du dør (norsk utgave) står det på side 504:
"Nabokov skrev en rekke verker i Russland før han ble amerikansk forfatter i 1940-årene". Det er utgitt to filmatiseringer av Lolita, en i 1962, den andre i 1997. Jeg har ikke sett noen av dem. Vladimir Nabokov levde fra 1899 (Russland) til 1977. Lolita ble første gang utgitt i 1955 ved forlaget Olympia Press (i Paris), og ble orginalt gitt ut på engelsk.







I Lolita er det en mann som forteller sin historie gjennom sine memoarer han skriver i fengsel. Han heter Humbert Humbert og forteller han er pedofil.Han har gjennom livet gått inn og ut av flere psykiatriske anstalter da han sliter med nervene (og mye annet, hø hø)-, Humbert trivaliserer sin egen helse og sykdommer ganske så; at han er blir tvangsinnlagt nevner han bare i forbi farten, og oppholdet der var bare flott.Jeg opplever fortelleren gjemmer seg bak skrivestilen han har valgt å uttrykke seg med. Om jeg skal beskrive hans forteller-måte vil jeg bruke ord som fasjonabelt, jålete, fjasette, skrevet med en snert og en humor som får meg til å le høyt. Humbert er intelligent og slu - men menneskelig! Han er svært akktraktiv, kjekk å se på og han vet det selv. Han mener selv han er pedofil fordi hans barndomskjæreste døde brått før de fikk fullbyrdet sin elskhovs akt. Han kaller barna som tiltrekker ham for smånymfer og de ligner alle sammen hans elskede fra barndommen. Jentungen Lolita er en nøyaktig kopi av kjæresten fra barndommen og Humbert er trollbundet. Han elsker henne fra første blikk.



Mandag. Morgenregn. «Ces matins gris si doux . . .» Den hvite pysjamasen min har et blekrødt mønster i ryggen. Jeg ligner en av disse oppblåste, bleke edderkoppene en kan finne i gamle hager. Sitter midt i en skinnende vev og napper litt i snart den ene, snart den andre tråden. Min vev er spent ut over hele huset mens jeg sitter og lytter i min stol som en listig trollmann. Er Lo på værelset sitt? Jeg trekker forsiktig i en silketråd. Nei, det er hun ikke. Hørte nettopp hvordan toalettpapirrullen laget sin stakkato da den gikk rundt. Og min utlagte tråd har ikke varslet om noen fottrinn fra badet og tilbake til hennes værelse. Pusser hun tennene fremdeles (den eneste renselsprosess hun utfører med virkelig iver)? Nei. Døren til badet smalt nettopp, så jeg må famle omkring andre steder i huset etter viltet med de vakre, varme fargene. La oss senke en silketråd nedover trappen. Slik finner jeg ut hun ikke er i kjøkkenet - smeller ikke kjøleskapsdøren, hyler og skriker ikke til sin avskyelige mor (som jeg skulle tro nå nyter morgenens tredje kurrende og undertrykt muntre telefonsamtale. 



Fra side 50.



Mrs. Haze er enke. Hennes datter er Dolores. Også kjent som Lolita. Året er 1947 og Humbert har giftet seg med Lolitas mamma. For han vil være nær Lolita.
I romanen reises det på kryss og tvers i Nord-Amerika.

En tid i begynnelsen av romanen trodde jeg Humbert Humbert var psykopat; han viser utover i fortellingen han eier en samvittighet og følelser. Så det er han ikke. Han er en intelligent mann - samtidig ganske dum. Eier ikke nåla i veggen, null fremtidsutsikter. Om ikke psykopat - er han gal? Ja. Ingen tvil. Boka kom under huden på meg, jeg drømte om den om natten, jeg var i fortellingen. Uff, så ekkelt, det var godt å våkne! En bok som fikk meg til å føle men ikke av den positive arten. Det er en fortelling jeg tror på, jeg må minne meg selv på at dette ikke er en virkelig memoar, dette er skrevet av en virkelig forfatter som heter Vladimir Nabokov (verdens kuleste vampyrnavn: Hvem er Vladimir Nabokov?), ikke Humbert Humbert, han er oppdiktet, dette er ikke virkelige mennesker (selv om det føles slik).



Kanskje jeg holdt på å miste forstanden. 



Fra side 227.




Fysj så ekkel historie. Fikk helt klaustrofobi; akk så lett det er for Humbert å få seg et barn og ha det helt for seg selv . . . Som Spissmorkel skrev til meg på Snapchat (hun brukte å ha en blogg, men den er slettet, avsluttet.  Hun har lest Lolita ferdig og vi diskuterte den) at det er så sykt fordi Humbert får det til å virke som om det å ha en barnekjæreste er naturlig og greit fordi de elsker hverandre, men jentungen er jo 12 år og vet ikke bedre. Og der traff Spissmorkel spikeren på hodet; dette er essensen av romanen Lolita for meg: hvor syk den er, og virkelig, og samtidig velskrevet, vakker og det værste: morsom! Historien er ekkel og forstyrrende fordi vi: kjære leser! tror på Humbert! Vi tror virkelig på at han elsker Lolita. Men det gjør det ikke greit. I flere skjønnlitterære bøker jeg har lest der en pedofil er forteller er det typisk at de unnskylder seg, bortforklarer og prøver å gjøre seksualiseringen av et barn greit. "Det er de som er mye værre enn meg. Det er de som liker enda yngre barn. Jeg bryr meg faktisk om dem, jeg vil dem bare godt. Jeg elsker dem. De merket ingenting". DET ER IKKE GREIT UANSETT. Lolita er klaustrofobisk og ekkel - Humbert har total kontroll på alt Lolita gjør, han er hennes verge og kjæreste og fangevokter. Hvor hun er, hvem hun er sammen med - han styrer absolutt alle aspekter i hennes liv.



Henne kunne jeg selvfølgelig ikke drepe, som noen har trodd. Henne elsket jeg jo. Det var kjærlighet ved første blikk og ved hvert eneste, eneste blikk. 



Fra side 266.

Romanen Lolita brukte jeg lange tider på. Mange gåturer med hunden ble den med på. Jeg satt inne og ute og leste i den. Lenge har jeg brukt på å ta fatt på denne teksten om den også da jeg fullfærte romanen nøyaktig 31 desember 2017. Det kunne ta lange tider mellom jeg faktisk plukket romanen opp. Faktisk holder boka på å gå opp i fysisk oppløsning. Historien er kjedelig fordi den har gjentakelser, og det skjer ikke så mye som intereserer meg. Språket er vakkert, historien er troverdig, leseropplevelsen stor. Men som dere forstår tok det tid og det ble en roman jeg tvangsleste. Noe som ikke er meg i mot - jeg ga den terningkast 5 på Bokelskere. Jeg er engstelig for om jeg ikke fikk med meg alt som foregår og hintes om mellom linjene. En tung bok. En god bok. Tatt sin tid men vel verdt arbeidet. Den innehar en perfekt slutt.



Lolita av Vladimir Nabokov
Til norsk ved Odd Bang-Hansen
J. W. Cappelens Forlag 1959
Originalt utgitt i 1955
Russland/Amerika
Bokkilde: Min egen, kjøpt brukt
Innbundet
311 Sider




Jeg har også en Musikkblogg


torsdag 4. januar 2018

DILLER NOVEMBER 2017






Hei!
Godt nytt år! Må vi alle fise mindre og bli slankere. Her kommer diller fra november i forrige år. Diller fra desember kommer ikke da jeg ikke noterte noen underveis (skammer meg).


Bildekilde.
1. Filmen You're Not You - jeg så den på Netflix. Jeg gråt som et sultent spedbarn.

2. Jeg fikk 20 bøker som Kine ikke ville ha. Hun fikk en hel del av en bekjent av meg, og de fleste hun ikke ville ha tok jeg selv gitt.

3. Det var en helt vanlig dag i det Herrens år 2017 - jeg var på en matbutikk og handlet, jeg trillet en handlevogn inn i rumpa på en dame. Ikke alt for hardt - men det ble et tydelig stopp. Jeg kom liksom ikke lenger. Jeg sa unnskyld og gikk videre. Alt greit. Men i ettertid lurer jeg på hva jeg i alle dager holdt på med, hvordan unngikk jeg å se henne, jeg så riktig nok en helt annen vei - men likevel. Jeg kan fortsette føle støtet da handlevognet måtte stoppe nå flere måneder senere, og jeg tenker med gru på de som faktisk våger å kjøre bil.
Hilsen jente, 27 år gammel, uten førerkort.


4. Jeg har spist mer frukt enn vanlig og det er bra.

5. De 3 nye EP-ene og singelen til Lars Vaular: Loading..., Loading ...2 og Bergen. Alle gitt ut i 2017.

6. Skanne en barnebok så Kine også får lese. Å skanne bøker er ganske avslappende. Å skanne er lunt.

7. Bruke alt for lang tid på å stille klokkene mine. Ikke ble det rett heller. Den dag i dag er to av dem 10 minutter etter. Jeg stilte dem feil. Det er bare å stille seg opp på en krakk og løfte de ned, og - stille. Men å faktisk skulle gjøre det føles som å bestige et fjell. En dag må jeg klatre opp på fjellet å stille de rett. Ikke idag.

8. Kinoens dag! Et av livet veldig få høydepunkt. I år som i fjor så jeg tre filmer.

9. Jigsaw så jeg blant annet på kinoens dag. Meget god spør du meg. Bildene under har jeg lånt her.




Jeg har en jentecrush på hun her. 







10. Filmen Murder on the Orient Express på kino. 

Bildekilde.

Bildekilde.

Bildekilde.
Bildekilde.

11. Lese faglitteratur. 


12. Spise for mye. Når skal jeg slutte! 

13. Sitte inne å lese og skrive, se det blir mørkere ute gjennom vinduet. 

14. Bladene på trærne faller av og det er vakkert. 

15. Se de tre Iron Man-filmene. Det var en jeg ikke hadde sett.

Bildekilde.

Bildekilde.

16. Vond kropp. Sove for lenge. Ett håpløst menneske. 



17. Hvorfor gjør jeg ikke mer yoga. Hvorfor. Hvorfor tøyer jeg ikke ut litt hver dag. Så mye som jeg beveger meg og bærer, jeg trenger å strekke strekkeeee. 

18. Bruke sekk i stedet for å bære poser. Klapp på skuldra for jeg bruker mer tøyposer - ikke like mange plastposer. 

19. Bløt rumpe. Hull i sykkelsete. 

20. Mobilappen Clue som forteller meg når jeg får mensen; det føles ikke så utrygt å få det tungt når jeg vet når det kommer, hvorfor humøret skifter og hvor lenge det varer. 

21. Ikke bare høre på sanger i sin enkelthet men også remixene. Det kan være ganske så fantastisk. 


22. SPESIELT ALLE REMIXENE TIL SANGEN MALIBU
AV MILEY CYRUS



Bildekilde.

23. November tok aldri slutt. Da desember kom var jeg utslitt. Helt tom. Jeg håper jeg får til like mye i januar som jeg gjorde i november og at jeg kan for alltid glemme desember.



24. Diktsamlingen Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg 



25. Lese i romanen Lolita av Vladimir Nabokov (fullførte den ikke før 31 (!) desember). Skal skrive om hvordan det var å lese den.



26. Margot at the Wedding (2007). Alle bildene under har jeg lånt fra IMDB-siden. 






27. Freedom Writers (2007) - jeg hadde sett den en gang før, elsker den!




28. Filmen Cinderella (2015) - jeg så virkelig mange gode filmer i november (når jeg ikke satt å leste og skrev). 

Bildekilde.




Jeg har også en Musikkblogg


tirsdag 2. januar 2018

DIKTET 58 AV RUTH LILLEGRAVEN



58

ut kom de til slutt
med hud og hår og negler
og de likna slett ikkje meg, eg 
skjøna ikkje kven de var eller kvar
de kom frå, det fekk meg berre til å elske 
dykk endå meir, men ein dag, då eg sat der på
golvet, blant smokkar og bleier og tepper og leiker
og dyr i gult og grønt og raudt som spela gamle songar
om igjen, tok de begge tak i meg og reiste dykk opp, til
hovuda dykkar var på høgd med skuldra mi, de stod der
på kvar si side av meg, med høge stemmer og misnøgde
andlet byrja de å rope til meg, eg kjende pusten mot 
halsen min, og brått visste eg kvar de kom 
frå, brått visste eg kven de var


Diktet 58 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven, på side 107. 


Jeg har også en Musikkblogg

mandag 1. januar 2018

DIKTET 50 AV RUTH LILLEGRAVEN


veke 27:
blodårene på 
magen og brysta 
som eldgamle
blå greiner

denne brune
smale stripa
heile vegen
frå håra eg 
ikkje lenger
ser, og opp til 
mellomgolvet

ei loddrett
ekvatorline
mellom 
dykk

og så desse
underjordiske
ristingane

bølgjene
når de bryt
dykk mot 
overflata 

som turnarar
som isbrytarar
som roterande
turbinar

om kvelden kjem 
jordmødrene for 
å lytte på dykk


galopperer
to små hjarte
bortover ei 
hemmeleg
slette i eit 
land ingen 
kjenner


Diktet 50 er å finne i diktboka Urd av Ruth Lillegraven på side 93. 


Jeg har også en Musikkblogg



søndag 24. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #24



Kristin låste sig inn i det tomme, kolde hus og fant kirkenøkkelen. Så stod hun litt. Det var vågalt for henne å gå ute ved nattetid og mest en julenatt, da alle uvetter var i luften.  
Men hun kunde ikke gi det op - hun måtte til kirken. 


Fra Husfrue av Sigrid Undset. 



Jeg har også en Musikkblogg


lørdag 23. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #23



39

eg er ei 
russisk dokke
det er to menneske 
inni meg, to menneske
enno ingen kjenner, to 
klumpar av blod
og kjærleik 

måtte
de bli gode
og audmjuke
kjenne tyngda
av vårane
og vintrane, av 
sola i regnet
og regnet
i sola

måtte de
sjå avtrykka
i fjella og 
andleta
i andleta

kjenne
lukta av alle 
menneska som 
ein gong har 
levd her 


Fra side 78 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven 

Jeg har også en Musikkblogg



ANDRE MOSEBOK