søndag 4. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #4




Gi meg en time utenfor døgnet. Gi meg en åttende dag, til å gjøre opp for meg, til å komme i balanse: dette regnskapet som aldri stemmer før døden har føyd til sin sum. 


Av Lars Saabye Christensen
Teksten fant jeg i boka Ren poesi av Ellen Wisløff (red.)



Jeg har også en 


OG EN 





lørdag 3. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #3




DIAGNOSE : NUMMEN


Bomullsbarna


De sier vi aldri har møtt motgang
At vi har bomull om kroppen
Lever i en beskyttende boble
Skjermet fra det vonde
Det var ikke slik det føltes
Da tårnene falt
Da havet steg
Da bølgene rullet over paradiset
Da de aldri kom hjem fra øya



Dikt av Stine Friis Hals
Diktet fant jeg i boka Ren poesi av Ellen Wisløff (red.)



Jeg har også en 


OG EN 




fredag 2. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #2




KALYPSO



Eg tenner eit fyrlys for alle som elskar
for dei som ror i ring og aldri finn samme rytmen
for dei som berre lyder til signal
frå framamande farty
for dei som støytte på grunn i medvind
for dei som styrer etter stive sjøkart
utan å ense måkars mjuke flog

for alle som kjenner dei sju hav
og aldri lodda djupa i sitt eige hjarta


eg tenner eit fyrlys
for all villfaren kjærleik
så vegen til det lova landet
blir synleg i natt



Åse-Marie Nesse, diktet fant jeg i boka Ren Poesi (2015) av Ellen Wisløff.



Jeg har også en 


OG EN 




torsdag 1. desember 2016

I DAG ER DEN SISTE DAGEN I RESTEN AV DITT LIV AV ULLI LUST - EN BIOGRAFISK TEGNESERIE







Bildekilde: Bokelskere.no






Fremsiden på boken jeg lånte på biblioteket er ikke så rosa som bildet over. Den er mer sånn rosa-oransje. Den tykke tegneserien ble lånt med meg hjem spontant. Den dramatiske tittelen, den spesielle fargen på omslaget, tykkelsen på boken og illustrasjonen på fremsiden var alle med på å tiltrekke seg nysgjerrigheten og oppmerksomheten min. Jeg hadde aldri hørt om verken boka eller forfatteren Ulli Lust før.



Boken er skikkelig tung å holde i. Pute under. Også lese. Det er en tegneserie basert på livet til den sytten år gamle Ulli Lust. Hun var 17 år, bodde i Østerrike og var punker. Hun gikk i dårlige miljøer og hang i byene. De røykte, tok dop, hadde tilfeldig meningsløs sex med tilfeldige bekjente, bodde her og der, drakk og drev generelt dank. Hun fikk være alene i leiligheten til søsteren sin den sommeren hun var 17 år. Hun hadde droppet ut av skolen og det var meningen hun skulle finne en sommerjobb. I det minste var det det hun sa til foreldrene sine. Hun blir kjent med ei jente som er et år eldre enn henne. De blir raskt venninner. Denne jenta har fryktelig dårlig innflytelse på Ulli som er klar til å leve livet og oppleve noe nytt. De sniker seg over grensen til Italia helt uten bagasje eller penger. De tigger til seg penger og mat og skyss. De ligger med gamle griser for seng og tak over hodet. Jeg ser ingen kondomer. Klærne deres er helt fillete og skitne. Det er virkelig skikkelig kvalmt. De er pønkere. Anarkister. Uten pass i Italia. To unge jenter. Ulli har hele tiden mer enn nok med å passe på "venninnen" som er et nek. Hun er dum og håpløs og alt for spontan. Jentene er håpløse i geografi. De har ikke studert kart og planlagt reisen på forhånd. De synes det er helt greit å sove ute. De deler på en sovepose. Målet er å dra til kysten fordi Ulli har aldri sett havet. Men reisen stopper ikke der.


Det er tydelig at Ulli har fulgt med mer i skoletimene enn sin venninne. Hun studerer arkiteturen og legger merke til ting som går venninnen helt forbi. Hun er bare ute etter å pule og ta dop. Ulli er kreativ. Jeg blir trist av å lese og se hvordan hun lar eldre menn utnytte henne selv om hun egentlig ikke vil. Hun opplever også å bli voldtatt. De eksperimenterer med tyngre og tyngre dop, de blir kjent med mer kriminelle og ekle mennesker jo lenger inn i Italia de reiser. De er så naive! Så unge!



Jeg er ikke sånn kjempe imponert over tegningene - streken til Ulli. Det er ikke dårlig, det er ikke det. Men det imponerer ikke eller gir meg lyst til å studere dem grundig. Selve historien interesserte meg mer og den er bra! Historien er mer spesiell enn illustrasjonene. Som igjen, jeg må understreke, er heller ikke dårlig. Tegningene har ingen farger. Det går i svart, hvitt, grått og grønt. Det er helt greit. Historien og tegningene gjør inntrykk på meg. De føles ekte. Det legges virkelig ikke skjul på noe. Brutalt, sultent, uhygenisk og humoristisk. Ulli opplever å bli brukt av sin bestevenninne Edi og vennene deres, hun opplever å bli antastet og voldatt. På et tidspunkt blir hun også helt forlatt. Hun kommer bort fra venninnen sin. Hun reiser videre helt alene. Hun er fritt vilt. Kjempe farlig og ubehagelig å lese. Sytten år gamle Ulli Lust lærer så mye på reisen sin. Og når hun ble voksen skrev hun om den. Leseropplevelsen har vært god!







I dag er den siste dagen i resten av ditt liv av Ulli Lust
Tekst og tegninger av UIli Lust
Originalens tittel: Heute ist der letze Tag vom Rest deines Lebens
Ulli Lust og avant-verlag, Berlin 2009
Norsk utagve No Comprendo Press a. s, Oslo 2011
ISBN 978-82-8255-005-5
462 Sider
Bokkilde: Lånt på biblioteket




Jeg har også en 


MUSIKKBLOGG 


OG EN 


SITATBLOGG







ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #1











































Bildet tatt av et dikt i boka Ren poesi av Ellen Wisløff (red.)



Jeg har også en 


OG EN 




onsdag 30. november 2016

MUNCH AV STEFFEN KVERNELAND - EN BIOGRAFISK TEGNESERIE













Livsangsten har raset i mig siden jeg fik tanken - ligesom sygdommen siden jeg fik liv - begge arvede. Det har lagt som en urætferdi forbandelse der har fulgt mig.





Fra side 204.






Denne tegneserien, fargerik og stor i størrelsen har fanget oppmerksomheten min ved flere anledninger uten at jeg har fått meg til å ta den med meg hjem, fra butikk eller bibliotek. Det var helt til jeg var på sistnevnte med min søster. Hun var i tegneserie-avdelingen - et sted jeg nesten aldri er - og plukket den frem: Se her Heidi, her er den Munch -boka jeg er så forelsket i. Jeg tok den med meg hjem. Min søster er av det slaget som leser tegneserier på sengen hver kveld. Drøssevis om gangen. Jeg regnet med en viss peiling fra den kanten av den grunn men også fordi hun er en kunstner, og er veldig opptatt av Edvard Munch. Hun hadde jo allerede lest den, men hun ønsket den i julegave. Den er kjøpt og allerede gitt henne. Når folk ønsker seg bøker i gaver er jeg virkelig ikke vanskelig å be.



Jeg husker vi tok noen drammer før frokost for å bli edru, og senere drakk vi for å bli fulle.

Fra side 241.





Boka er en biografi av Steffen Kverneland fortalt utelukkende med direkte sitat om og av Munch i forskjellige verk og intervjuer. Det er fiffig! Det er gjennomtenkt! Forseggjort! Nøyaktig! Og det beste: hele boka er en tegneserie! Historien til Munch er fortalt gjennom illustrasjoner. Steffen Kverneland har tegnet og malt bildene hans når han viser Edvard Munch står og tegner og maler. Han har i tillegg brukt farger på den typiske måten Munch gjorde det; ublandet, sterke med mange følelser. Tenk hvor mange penger Munch brukte på maling . . . 
Jeg gledet meg veldig til å lese den. Da jeg først begynte slet jeg - den var så tung og stor å holde i! Jeg måtte ta i bruk en pute under. Biografien handler ikke bare om Munch men også hans venner og folk i den sosiale kretsen han gikk i. Blant annet August Strindberg som virkelig skremte meg og gjorde inntrykk. Han var en kvinnehater og litt ustabil . . . Senere ble han litt gal. Hadde jeg møtt Strindberg på fest hadde han vært en sånn typisk person jeg hadde holdt meg unna, passet på å aldri vært i samme rom som.






August Strindberg av Steffen Kverneland. Skummel fyr!










Ikke for å skryte men jeg har hørt at måten jeg fargelegger tegningene mine med fargeblyanter minner om Edvard Munch. Nå som jeg har satt meg litt inn i saken må jeg si meg enig. Spesielt Strindberg ført i Kvernelands sin penn over er typisk for hvordan jeg (og Munch) skyggelegger ansiktet til folk. I mitt tilfelle er sannheten den at jeg ikke vet eller får ikke til å blande farger, duse dem. Jeg er for utålmodig. Så er det slik at der andre folk ser grått kan jeg godt se et hint av grønt og fargelegge det slik. Munch malte følelser og i det kjenner jeg meg igjen i. Spesielt fordi de sjeldne gangene jeg setter meg ned for å tegne er når jeg trenger å tenke og grunne på noe. Når jeg har det vanskelig eller alt føles håpløst.









Måten Steffen Kverneland tegner hender på liker jeg veldig godt. Det er noe jeg, amatør og tvangstegner (tvinger meg selv til å tegne for det gjør godt for angsten) har veldig vanskelig for å få til. Hender. Føtter. Ører. Biografien føles noe rotete og det er sjarmen. Alle disse direkte sitatene på gammelnorsk, svensk og dansk. Ikke er den fortalt rent kronologisk heller. Det blir fengslende på den måten, det blir interessant. Et interessant verk om en svært interessant skikkelse. Jeg likte godt å lese om hvordan Munch gikk i bohemske-kretser og drakk. Mye.
Jeg har hatt en kjempe leseropplevelse! Takk til Anna for tips! Og takk til Kverneland for en fantastisk og lærerik leseropplevelse!









Munch av Steffen Kverneland
No Comprendo Press a.s., Oslo 2013
3. opplag
Hard innbinding
ISBN 978-82-8255-026-0
271 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket
Norge
Tegneserie
Biografi












Jeg har også en 



MUSIKKBLOGG 


OG EN 


SITATBLOGG







mandag 21. november 2016

BEATRIX OG DUNKLUMPENE AV CATHRINE L. WILHELMSEN OG ELISABETH TALEN








Bildekilde: Bokelskere.no












Dette er Beatrix. Hun er et nebbdyr. Men ikke et hvilket som helst nebbdyr. Hun er Jennys nebbdyr.




Fra side 7.









Dette er den tredje boken Cathrine har sendt heldige meg. Beatrix og dunklumpene er en barnebok for barn i alderen 4 til 5 år, og for voksne som liker søte historier med morsomme bilder.
Før jeg begynte å lese boka satt jeg lenge og bare stirret på fremsiden. Der er det mange detaljer å legge merke til! Jo lengre du ser, jo mer legger du merke til, og jo bedre blir illustrasjonen! Supersøt og intelligent fremside; fantasifullt og nydelig. Før selve eventyret begynner står det "basert på en sann historie". Yes! Jeg liker historier fra virkeligheten og for barn kan jeg tenke meg det kribler litt ekstra i magen når foreldrene forteller at dette har faktisk hendt! Spennende!










Se så fin! En kan ikke unngå å føle sympati for Beatrix
med en gang!









Beatrix er et kosedyr som kan tenke og føle og se. Beatrix tilhører Jenny og er godt brukt. Hun er litt slitt og høyt elsket. En kveld etter at Jenny har lagt seg og sovnet får foreldrene til Jenny det for seg at det er på tide med et nytt kosedyr til Jenny; det gamle - Beatrix - er brukt opp. De sier også mens nebbdyret hører det at hun ser rar ut, annerledes; det er jo ikke slik kosedyr skal se ut? Beatrix kastes i søpla. Helt alene for første gang.



Helt alene må hun finne seg en vei. Hjemme til Jenny ligger det et nytt kosedyr. Beatrix må finne seg et nytt hjem. Men ikke uten farer. Hun møter mennesker som er ekle mot henne og skumle dyr! Når det blir skummelt i historien er bakgrunnen i sidene svarte. Det er virkningsfullt for jeg blir faktisk litt redd selv, jeg. Det er en moral i historien her som er veldig viktig å lære, spesielt for små barn som helt mangler filter (i det minste gjorde jeg det som liten, om jeg var sulten sa jeg Jeg er sulten, jeg spurte ikke om jeg kunne få mat, var noen tykke og myke å kose på fanget til sa jeg det også. Jeg husker mine større søstre ofte unnskyldte sin uhøflige lillesøster). Beatrix begynte å bli usikker på seg selv - for første gang i hennes liv - fordi hun overhørte noen kritisere henne. Det de sier, at hun er stygg, tror hun på. Det må jo være sant? Det er viktig å bare si positive ting til hverandre! Tenker en noe stygt skal en holde det for seg selv, inn i seg selv. En kan tenke det men en skal aldri si det høyt. Dette er det mange voksne (meg selv inkludert) som godt kunne bli påmint . . . For ikke å glemme å tenke på miljøet. Hvorfor kaste slitte leker og ikke heller fikse på dem når de begynner å bli slitt? Ikke alt trenger å være så nytt og skinnende. Det er ikke bra for lommeboka, og det er ikke bra for miljøet å kjøpe nytt hele tiden.










Mørket er så stort, og Beatrix er så liten.








Fra side 16.










Stakkar! Det er umulig å ikke føle sympati for nebbdyret.














Beatrix savner Jenny! Hun har aldri vært helt alene før. Men heldigvis møter hun noen og får seg en venn. Hun møter pinnsvinet Elvira. Hun er bare snill. Det oppstår mye humor i språk og bilder. Jeg lo høyt flere steder. Det er så mye å se på i illustrasjonene. For eksempel, hvis du ser godt etter vil du se en marihøne på vei opp et kjempe høyt gresstrå. Den har på seg hjelm og klatreutstyr. Det er mye liv og røre i gresset og det har Cathrine og Elisabeth klart å skildre.








Klatreutstyr! Genialt! Det tilhører et mye større bilde, så
for å se det må du virkelige studere illustrasjonene med
barnet og legge merke til alle de små, fantastiske detaljene.

LOL! Ikke sikkert barnet tar den, men vi voksne får også noe å
le av her. Svart humor. Mon tro om revene virkelig skal
hjelpe de påkjørte pinnsvina? Hi hi hi . . .






Jeg synes Elisabeth Talen er flink til å illustrere. Streken hennes er morsom og søt. Bildene er alle fine. Noen er også skumle. Det er mange farger, en fryd for øyet. Språket synes jeg også er fin. Det er nesten litt poetisk og gjør seg godt å lese høyt. Jeg ble rørt av reisen til Beatrix. Det er trist men også morsomt og spennende. Beatrix og dunklumpene er en superflott barnebok. Mange tema som vennskap, naturen, miljøet, dyr og vennskap. Det eneste jeg kanskje har å påpeke er det slutter litt vel brått; men det er fordi jeg gjerne skulle hatt mer!



En smaragdgrønn larve på et hjerteformet blad.
Sølvfarget spindelvev med skinnende dråper av dugg.
Sommerfugler med flagrende lilla og gule vinger.
Tjukke, myke humler som surrer fra blomst til blomst. _
Suset av vinden i bladene.
Lukten av solvarmt gress og fuktig mose.
Varmen fra solen i ryggen.



Fra side 58.






Beatrix og dunklumpene av Cathrine L. Wilhelmsen og Elisabeth Talen
WilhelmsenWinther AS 2016
Illustrert av Elisabeth Talen
1. Opplag
ISBN 978-82-690371-1-1
www.wilhelmsenwinther.no
69 Sider
Barnebok
Kilde: Mottatt gratis lesereksemplar






Jeg har også en 



MUSIKKBLOGG 


OG EN 


SITATBLOGG







mandag 14. november 2016

WHEN GOD WAS A RABBIT AV SARAH WINMAN - FAV!







Bildekilde: Bokelskere.no




"Your old," I said. (I'd meant to say hello.)
"I'm as old as time," he said, and laughed. "What's Your name?"
I told him and he held out his hand and I shook it very firmly.
I was four years, nine months, and four days old. He was eighy. And yet the age gap between us dissolved as seamlessly as aspirin in water.



Fra side 12.



I 2012 vant jeg romanen i en konkurranse i bokbloggen til Bokelskerinnen (link). Men det er ikke før nå jeg har lest den. Jeg tenker på det nå som den er lest og blitt en favoritt hvor lenge den har stått ulest i bokhyllen; lite viste jeg hva som befant seg i boka og hvor glad jeg skulle bli i den. Romanen er forfatterens debut. I 2015 kom hun ut med sin andre roman: A Year of Marvellous Ways.




Jeg vil si historien og språket står like sterkt. Første halvdel er barndommen til fortelleren. Det er nydelig. Andrehalvdel er sent i tjueårene. Det er også fint, men også problematisk for fortelleren.
Språket føles velkomment, intelligent, søtt og humoristisk. Jeg lo høyt mange ganger. Latterkramper som varte lenge! Fortelleren har en storebror fra en annen verden. Han er som en slags engel. Verdens beste storebror som hun forteller hemmelighetene sine til og han omvendt. Det er spesielt det de to har. Det er rørende. Viktigs er at det føles så ekte. Å tenke på at disse menneskene ikke finnes i virkeligheten, at de er fiksjon er vanskelig å tro. Det gjør meg trist. Jeg skulle ønske alle karakterene i romanen virkelig har levd! Karakteren Jenny Penny er også en slags hovedperson fortalt gjennom fortelleren. De to er bestevenner. Jenny Penny har en alkoholisert og håpløs mor. Håret hennes er stort og viltert. Karakteren må nesten bare oppleves i bokform - jeg kan ikke gjenfortelle henne. Det fortjener hun ikke for det blir ikke bra nok.




I picked up the phone. I knew her number off by heart now; it had the rhythm of a poem With all those fives and threes, and it rang briefly and clearly before she answered.

Fra side 142.





Jeg er ikke helt rå i engelsk; jeg foretrekker å lese dem som e-bøker - ordbok lettere tilgjengelig - derfor brukte jeg ordbok på mobilen mens jeg leste, mobil og pocketbok side om side. Språket er ikke vanskelig, det er ikke lettvint heller. Språket er fint, følsomt og bra. Ordboka ble brukt hele tiden.

When God Was a Rabbit ligner Middlesex (2002) av Jeffrey Eugenides, og The Perks of Being a Wallflower (1999) av Stephen Chbosky i finheten deres. Jeg fikk samme gode følelse i magen og hjertet mitt når jeg leste dem. De rørte og berørte meg. Jeg kan med letthet anbefale alle de tre romanene.




Så vakker denne romanen er! Jeg ønsker å lese den andre romanen av Sarah Winman også. When God Was a Rabbit er også oversatt og utgitt på norsk.




And my father went back into the forest and chopped down a tree. The sound of the trunk fracturing and splintering and falling to earth was the sound his heart would have made, could it have spoken.


Fra side 197.





When God Was a Rabbit av Sarah Winman
Bloomsbury USA 2011
ISBN: 978-1-60819-537-4
Pocket
England
Roman
300 Sider
Bokkilde: min egen, vunnet i en konkurranse












Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG





onsdag 2. november 2016

Høst og endel sne




Høst og endel sne. Fjern susen fra havet. Klokken er tre om eftermiddagen. Det mørkner.  
Fra huset høres pianomusikk. 


Fra skuespillet Livets spill av Knut Hamsun. 



Jeg har også en 


OG EN 




tirsdag 1. november 2016

NATTHAVEN AV CATHRINE L. WILHELMSEN OG PETTER WINTHER - MAGISK!













Nå satt hun ved siden av ham og kikket ut over tegnesakene hans. Det var hun som hadde tatt dem frem. På bordet lå et stort, hvitt ark og alle fargestiftene pent ordnet i skrinet etter fargeskalaen. Mormor mente det var viktig for en kunstner å ha orden rundt seg.
«Når det er så mye rart som foregår inne i hodet, hjelper det å ha litt system utenfor», hadde hun sagt til ham mens hun ryddet i skrinet hans.





Fra side 29.






Tidligere i år fikk jeg et tilbud av forfatteren Cathrine L. Wilhelmsen om å ta i mot en barnebok hun hadde gitt ut selv i 2015. Jeg takket ja. Den heter Perlehviskeren. Natthaven er i samme univers og har sammen med Perlehviskeren en spennende fortelling om Julius og hans venner og familie. Også den var jeg så heldig å få sendt til postkassen min gratis.






Akkurat som med boken Perlehviskeren da jeg åpnet pakken med den, ble jeg helt satt ut når jeg åpnet og så boken Natthaven. Disse bøkene er så forseggjorte og nydelig utformet! Natthaven sin fremside er litt ruglete og mykere enn Perlehviskeren. Men jeg vet at nå er også Perlehviskeren å finne med et mykere omslag da det har kommet flere opplag av den. Med Natthaven har de overgått seg selv - forfatteren Cathrine og illustratør Petter.
Det er august. Julius sine foreldre er blitt skilt (som vi fikk lese om i Perlehviskeren). Nå bor de adskilt og Julius bor sammen med faren sin og katten. En dag blir Julius invitert med i tivoli med moren sin. Slik Cathrine skildrer dagen føles det så magisk! Heldige Julius! De har det så gøy sammen. En drømmedag - rett og slett. Men så setter de seg ned på en benk og mamma har noe å fortelle. Og det er dette noe Natthaven handler om; hvordan Julius reagerer og følgene av det - og hvordan han får hjelp og er modig til å komme seg ut av det igjen. Det er alvorstynget det som skjer med Julius, han går inn i en sorgprosess som er vond å bære på. Moren hans har flyttet til Amerika; der har hun fått jobb i en film som skuespiller. Julius savner henne så mye! Og det verste: etter at hun fortalte ham hun skulle flytte på den vakre dagen på tivoliet ble Julius lei seg. Etter at han kom hjem sluttet han å prate. Og det varer lenge - nå har han ikke pratet med moren sin på lange tider . . .



Vi møter igjen kosedyret Pappus og katten Iver. Besteforeldrene til Julius har en stor rolle i Natthaven. De er varme, gode, voksenpersoner som hjelper Julius å finne stemmen sin igjen. I begynnelsen trodde jeg Julius sluttet å snakke fordi han valgte det; det skulle vise seg Julius stakkars sluttet å prate fordi han ikke fikk det til! I høstferien besøker han mormor og morfar. De prøver ikke å presse Julius til å prate; de forteller ham historier og lytter til ham uten at Julius trenger å si et ord . . .  Det er rørende og fint. Noen dråper mistet jeg fra øynene da jeg leste Natthaven. Kan besteforeldrene hjelpe ham å finne stemmen sin?
Mormor forteller Julius om oldemoren hans Valentina. Hun var en profesjonell danser. Jeg ble kjempe glad når Tåkegreven og flere gamle kjente fra forrige bok dukker opp. Men akkurat Diamenen ble jeg ikke glad for å se. Hun skremmer vettet av meg! Hun kan begi seg ut for å være ting og mennesker hun ikke er. På den måten lurer hun Julius i en felle . . . igjen! Julius har heldigvis venner; de er alle med ham denne gangen også: Isgreven, Perlehviskeren, Vulcana, So og så klart Pappus!












Illustrasjonene er nydelige, akkurat som i Perlehviskeren. Jeg synes de er minst like fine - om ikke enda vakrere!
















Vil du se resten av de nydelige bildene og vite hvordan det går med Julius må du nesten lese boken selv. Barnebøkene om Julius er ment til å lese høyt for barn mellom 6-9 år. De som er eldre - barn og vokse - kan lese dem selv. De tar for seg alvorlige og viktige tema som sorg, mot, angst, vennskap og skilsmisse. Selv skal jeg gi bøkene jeg har fått av Cathrine Wilhelmsen videre til en venn av meg, Thor-Daniel. Han har to nydelige små jenter. Men først skal Kine (link til bloggen hennes) få låne dem og lese dem ferdig. Perlehviskeren har hun allerede i hyllen sin, lånt fra meg. Den minste jenta til Thor-Daniel er kanskje for liten for bøkene enda, de er tross alt ganske skumle og spennende! Men hun eldste begynte på barneskolen i høst tror jeg, så hun er gammel nok. Jeg har allerede luftet ideen til ham og han var veldig positiv til å ta imot bøkene og lese de høyt for jentene sine. Også han falt for illustrasjonene momentant. Om du ikke allerede har forstått det så liker jeg Natthaven kjempe godt! Den er bare så fin. Og magisk.






Natthaven av Cathrine L. Wilhelmsen (forfatter)
Petter Winther (Illustratør)
1. Utgave, 1. opplag 2016
www.wilhelmsenwinther.no
ISBN 978-82-690371-0-4
143 Sider
Bokkilde: Gratis lesereksemplar fra forfatteren
Norge
Barnebok
Tilhører en serie






Dette gjør jeg i min natthaven.






Jeg har også en





OG EN 






fredag 28. oktober 2016

BLODMERIDIANEN AV CORMAC MCCARTHY - GRUSOM, TUNG OG BRA









Lyspor: Sangen Beetles in the Bog av gruppen War.



Bildekilde












De var skitne og fillete og halvgale.




Fra side 119.






Blodmeridianen kjøpte jeg på posesalg da det fortsatt var Norli i gaten jeg bor i. De holdt på å legge ned - derav posesalget. Mener å huske det kostet 150 kroner posen. Billig! Av Cormac har jeg lest Veien (The Road på engelsk) fra før. Jeg leste den på engelsk. For så vidt også kjøpt på den samme bokhandelen. Tredve kroner tror jeg det var, myk innbindning, skadet av vann. På baksiden av romanen står det "er en usedvanlig voldelig roman". Jeg grudde meg før jeg begynte.  Det står også på baksiden den regnes som Cormac sitt mesterverk. Historien "er bygget på faktiske personer og hendelser" - fra baksiden. Jeg fortsetter å vegre meg til det som skal komme. Jeg er muligens en sensitiv leser. Det sies forfatteren sjeldent gir intervjuer. Det sies flere av karakterene i romanen er basert på virkelige personer som en gang fantes, levde, pustet og - drepte. Romanen ble jeg anbefalt av en jeg kjenner som heter Sven Erik.







Vi følger en guttunge uten navn. De fleste andre har navn - men det er ikke de vi følger. Vi går dit guttungen går. Som oftest rir han.



Å komme inn i flyten var ikke bare lett. Når karakterene snakker markeres det ikke "slik". En må følge grundig med i teksten for å vite når det er dialog eller skildringer. Skrivestilen er spesiell. På side 46 hadde jeg fortsatt ikke funnet rytmen. Etter hundre og noe sider ble det bedre. Da likte jeg stilen godt og var i grunn ganske fengslet.
Det er ikke en roman jeg leste raskt. Mens jeg leste ville jeg føle, se, grunne, lese avsnitt om igjen og tenke. Det er ingen følelser i romanen, det er ingen som er "triste" eller "lei seg" eller "redd for å dø". Det er ingen som "angrer" eller "tviler". Det er ingen som elsker. Bare hater. Hvor er kjærligheten. Den er ikke i Blodmeridianen, det er sikkert.
Glanton og hans menn er leiesoldater ansatt av en guvernør for å holde delstaten trygg, det vil si: tom for indianere. Glanton og gjengen er like kriminelle, om ikke mer (!) enn de uskyldige de jakter på. Likevel blir de tatt imot som helter i byer de kommer inn i. Det er skinnsykt. "Leiesoldater": menn som vet så vidt hvordan å avfyre et våpen, som vet å fyre opp et bål, som behandler dyrene sine helt jævlig, drikker, voldtar og dreper tilfeldig. Flere av dem er etterlyst av loven selv.
De jakter på indianere. De får pengene for hvert hode levert som er skalpert. Om hodene de tar faktisk tilhører en indianer er de ikke så nøye på. Når en meksikaner i følget deres dør skalperer de hodet hans også og får penger for det. "Glanton-gjengen" var en virkelig gjeng som beveget seg i grenseområdene mellom USA og Mexico.
Karakteren som kalles Dommeren er ikke en snill mann, men mot min vilje beundrer jeg han. Han er så interessant.



De streifet omkring i grensetraktene i ukevis på leting etter spor av apachene. Deployert på denne sletten var de reisende i konstant utslettelse, beskikkede agenter for virkeligheten som tok for seg verdenen de kom over og etterlot både det som hadde eksistert og det som aldri kom til å eksistere utryddet i sine fotefar. Spøkelsesryttere, hvite av støv, anonyme i den krenelerte heten. De fremsto fremfor alt som fullstendig formålsløse, primale, provisoriske, uten mål og mening. Som vesener kalt frem av selve grunnfjellet og satt navnløse og uten fluktmulighet fra sine egne luftspeilinger til å ferdes glupske og dødsdømt og stumme som gorgoner gjennom Gondwanalands brutale ødemark i en tid før nomenklaturet fantes og hver enkelt var alle.



Fra side 174.




Romanen består stort sett av naturskildringer. Setningene er enten veldig lange - flere avsnitt - eller veldig korte. Blodmeridianen ble en av de tyngste romanene jeg har lest; den ligger der oppe sammen med Reisen til nattens ende av Louis-Ferdiand Celine. Vi får ikke noen forklaring på hva de gjør og hvorfor de gjør det; en må bare sitte der å tolke og gjette. En må følge med i teksten slik at ingenting bare går en forbi. Karakterene spytter i sanden mer enn de snakker med hverandre. Ofte er det spansk og det er ikke oversatt. Jeg kan ikke spansk så dette synes jeg er slemt. Romanen er beskrevet som akaisk uten at jeg helt forstår det. I anmeldelser på nett beskrives romanen med ord som "meningsløs vold", "brutalitet", "ondskap" - slik ble USA bygget. Alle adjektivene som stadig går igjen i anmeldelsene stemmer. Det er grusomt, og unødvendig og forferdelig. Dette er vel en roman for de spesielt interesserte; for de som liker forfatterens skrivestil, som liker et godt språk. Av en professor ved Yale (det ligger ut på Youtube) forteller foreleseren forfatteren nektet å gi intervjuer eller offentlige forelesninger selv om de var helt blakke - kone og spedbarn - og de måtte spise bønner til middag en natt til.



Jeg kjente faktisk igjen pennen til forfatteren fra da jeg leste The Road, men da mener jeg å huske at setningene var kjempe korte. The Road var jo også kort ; i det minste ikke spesielt lang. Filmen No Country For Old Men som er basert på en roman med samme navn av McCarthy (jeg har ikke lest) har jeg sett to ganger og elsket hver gang. Filmen The Road - boka har jeg jo lest - har jeg ikke turt å se enda. Har litt lyst. Jeg har flere bøker av Cormac på leselisten min og ser frem til å lese de en gang.
Jeg er glad boka ikke er lengre enn den er (litt over tre hundre sider). Det er ondskapen og mangelen på forklaringer som gjør den så tung for meg. For ikke å glemme dyremishandlingen. Så hvorfor lese en så voldelig og meningsløs roman? Er det for språket? Det historiske? For nysgjerrigheten? Fordi den er på 1001-lista? Fordi romanen er "et av amerikansk litteraturs store verk fra det 20. århundre"? Fordi en venn anbefalte den til meg?
For meg ble det på grunn av alle de over.



Blodmeridianen av Cormac McCarthy
Originaltittel: BloodMeridian
2. Opplag
Innbundet
ISBN 978-82-05-33173-0
Amerika
Kilde: min egen, kjøpt selv
334 Sider
Roman





Jeg har også en




OG EN 









tirsdag 4. oktober 2016

SKUESPILLERE JEG IKKE LIKER #4 - EN LISTE






1. RACHEL MCADAMS

Hun ligner på et ekorn. Jeg er lei av å se henne lykkelig og forelsket på film. Kan du ikke bare dø brutalt i en film.



Bildekilde.









2. ZACH BRAFFJeg har virkelig lyst til å like deg. Får det bare ikke til. Unnskyld.


Bildekilde.







3. PAUL RUSTSlutt å beveg så mye på hendene mens du snakker på film. Jeg forstår det sikkert er din greie men slutt - med - det.



Bildekilde.







4. SIMON PEGGJeg avbrøt å se ferdig en film her om dagen bare fordi du var i den. Jeg avbryter aldri en film uten å se den ferdig senere. Jeg så filmen aldri ferdig.


Bildekilde.







5. CHLOE GRACE MORETZBare fordi du er pen og alltid får kule roller betyr ikke at jeg liker deg som skuespiller.



Bildekilde.


Takk for meg! Jeg kunne sikkert ha laget lister med skuespillere jeg faktisk liker også (det er ikke like gøy, så nei). Når en ser så mye film som undertegnende gjør må en lufte et sted. Jeg lufter ut her. Uenig? Enig? I dont care! Men gjerne del meningene dine likevel.






Jeg har også en




OG EN 











lørdag 1. oktober 2016

MY BIG FAT SUPERNATURAL WEDDING AV P. N. ELROD (RED.) - EN ANTOLOGI







Bildekilde: Amazon.com








D
ette er en antologi
av 9 forfattere som skriver fantasi. Hele grunnen til at jeg har lest denne boken er novellen Tacky av Charlaine Harris; den tilhører bokserien om Sookie Stackhouse som jeg har lest. Boken består av ni noveller av hver sin forfatter, flere av novellene tilhører allerede eksisterende bokserier (som jeg ikke har lest). Jeg leste boken på engelsk, som e-bok, kjøpt selv på nettsiden til Amazon. En stund satt jeg og leste på nettbrettet mitt, men jeg ble for å knuse skjermen. Siden den bærbare datamaskinen min også er død sitter jeg nå på mitt lokale biblioteket på lånt offentlig PC og skriver dette. Det blir ikke noe nytt nettbrett eller bærbar maskin på 1 år eller 2. Jeg leste ferdig e-boken med mobilen min, mer detaljert - med Kindle-appen på den. Det fungerte utmerket! Det var bedre å lese med Kindle-appen på mobilen enn nettbrettet fordi nettbrettet støtter ikke android og dermed var funskjoner som ordbok osv helt klikk i lengre tid. Det skal ikke være noe problem å lese e-bøker på mobilen i årene fremover og det er jeg kjempe glad for. Litt lys er det i tunnelen min altså.






SPELLBOUND AV L. A. BANKS

Den første novellen i antologien. Forfatteren døde av kreft i 2011. Novellen er erotisk og tåpelig. Det er to familier i konflikt. Det er forelskelse og begjær. Familiene heter Mccoy og Hatfield. I virkeligheten er det faktisk to familier som har stått i krig med hverandre med de navnene og det er gøy forfatteren har funnet inspirasjoner der i fra. Men det er klart: i denne historien er det magi og voodoo! Jefferson og Odelia elsker hverandre men må holde det skjult for familiene sine som stadig prøver å drepe hverandre ved hjelp av spådommer og forhekselser. De er forlovet og planlegger å gifte seg. De vet ikke helt hvordan de skal gå frem for å unngå ødeleggelser . . .









SOMETHING BORROWED AV JIM BUTCHER

Denne novellen tilhører serien The Dresden Files; det handler om en trollmann-detektiv med navn Harry Dresden. Bokserien inneholder 15 romaner så langt. Den siste utkom i 2011 og jeg vet ikke om det kommer flere. Jeg ønsker å lese serien en gang!
Varulven Billy skal gifte seg med Georgia. Harry er venner med ham og skal være forlover. Men Georgia blir kidnappet på bryllupsdagen. Harry må bruker de magiske kreftene sine for å finne henne, men ikke bare før bryllupet skal finne sted - også før hun dør . . . Jeg likte novellen.












DEAD MAN'S CHEST AV RACHEL CAIN



It was a story about a curse, and blood, and pain, and it wasn't going to end well.
 





Cecilia Welles møtte Ian Taylor og ble forelsket i den nydelige og perfekte mannen. Hun kan ikke helt forstå hvordan en mannlig modell skulle ønske å gifte seg med henne. Overraskelsen er stor når Ian overrasker henne med å arrangere bryllupet på et ordentlig (!) piratskip med tilhørende pirater. Cecilia tør ikke å si nei og uttrykke sin anger angående forlovelsen. Ingenting er som det skal når det viser seg piratene er virkelige, ikke bare menn kledd ut i kostymer, og verre - de er forbannet og trenger at noen bryter spådommen. Men før den tid viser Ian seg for å være rene morderen.
Jeg kjeder meg under lesningen av novellen. Den er tåpelig, litt romantisk og veldig enkel. Det ble en av novellene jeg likte minst. Den tilhører ikke en bokserie.


















ALL SHOOK UP AV P. N. ELROD



Elrod leverer også en novelle i samlingen hun selv har vært redaktør i. Frankie Foster eier og drivet et caterings firma som er hyrt til et stort bryllup. Frankie har et talent til "å lese folk". Det liker jeg! En mann og hans orkester er ansatt til å opptre. De fremfører Elvis sine låter og vokalistene er prikk lik ham i væremåte og sang. Frankie som kan å lese kroppspråket til folk som en åpen bok blir usikker på hvem han egentlig er . . . Jeg liker språket til Elrod her. Denne novellen er også litt tåpelig og teit. Historien er enkel og søt. Jeg tror jeg likte den.






THE WEDDING OF WYLDA SERENE AV ESTHER M. FRIESNER


Jeg blir overrasket over språkets tyngde og flyt; i motsetning til de tidligere novellene må jeg faktisk konsentrere meg. Språket føles intelligent. Jeg liker det! Novellen begynner bra. Det er fortalt på en klassisk, engelsk eventyr-aktig måte. Jeg måtte bruke ordboka hele tiden. The Club er en golfklubb for de velstående. Klubben med tilhørende bar er kjent for å tiltrekke seg kaos og trøbbel i form av overnaturlige skapninger som kommer ubedt. Jeg trodde jeg-personen som forteller var en kvinne; jeg hadde kommet ganske langt før det gikk opp for meg det var en mann! Historien sluttet ganske tåpelig men jeg har lyst til å lese mer av Friesner. Denne novellen tilhører ikke en serie.






CHARMED BY THE MOON AV LORI HANDELAND


We're Jager-Suchers, wich translatess to "hunter-searchers." for those of you who prefer English. We hunt things that prefer the night. Werewolves are our specialty.



Novellen tilhører Nightcreature Series (som jeg ikke har lest). Novellen returnerer til historien om Jessie McQuade og Will Cadotte fra boken Blue Moon. Jeg har lyst til å lese serien!
Jesse er en kul og tøff dame. Jeg liker henne momentant. Hun er forelsket og fornøyd; hun ser ingen grunn til å skulle gifte seg, det er jo fint akkurat som det er. Jesse arbeider med å jakte på onde vesener; blant annet varulver. På bryllups dagen sin oppdager Jesse at kjæresten hennes er forhekset til å være forelsket i henne. Nå må de sammen bryte forhekselsen for å se om de virkelig føler noe for hverandre i virkeligheten. Tør de?
Dette er en av de bedre novellene i samlingen. Den imponerte meg ved at den var vanskelig å legge fra seg. Det er fortsatt gøy å lese på engelsk, jeg gjør ikke så ofte det.




My father had taken off right about the time I'd started to talk - can't imagine why








TACKY AV CHARLAINE HARRIS


There was a line between being adorably provocative and simply tacky. Dahlia was an expert at treading that line.





Denne novellen er hele grunnen til at jeg i det hele tatt har kjøpt og lest denne antologien. Novellen Tacky inneholder karakteren Dahlia fra serien om Sookie Stackhouse (som jeg har lest). Dahlia er en eldgammel, sexy vampyr. Avslutningen overrasket meg og skuffet kanskje litt også? Bortsett fra det leverte Harris som hun jo alltid gjør.





A HARD DAY'S NIGHTSEARCHER AV SHERRILYN KANYON


Novellen tilhører bokserien Dark-Hunter. Det handler om Rafael Santiago: en tidligere pirat og nå vampyr. Jeg likte begynnelsen av novellen men den tapte seg. Selve historien er tåpelig (et ord som går igjen i denne anmeldelsen) og erotisk. Slutten er ikke noe bra.






... OR FOREVER HOLD YOUR PEACE AV SUSAN KRINARD
Novellen er en "A Kit and Olivia Adventure". Denne er såpass bra og velfrungerende at jeg regner med forfatteren kommer til å lage hele bøker (ikke bare noveller) om disse to vennene. De lever i England på attenhundretallet i en verden der magi går i arv og er en naturlig del av samfunnet. Kit kan forandre seg til en stor svart ulv. Olivia klarer å lese anatomien til folk; liksom se om de lyver og om de er syke osv. Det er skrevet enda en novelle med disse to i denne antologien. Muligens i flere bøker uten at jeg har klart å finne det ut.
Edward sal gifte seg med Emma men de blir avbrutt av en ukjent i kirken. Etter å ha avbrutt seremonien og flyktet blir han funnet utenfor kirketrappen drept. Hvem drepte ham? Kort tid etter rømmer Emma uten å etterlate noen beskjed. Olivia og Kit skal prøve å hjelpe Edward å finne Emma. Jeg litke novellen og verdenen den er satt i. Det er stilig med magi som en naturlig del av samfunnet der det helst bare er aristokratene som skal ha evnene. Olivia og Kit har det de kaller vill magi; den er ikke så godtatt og ikke så ren som til de høyere oppe. Det kan minne litt om Jonathan Strange og Mr. Norrell men ikke like bra så klart. Det er ikke mulig - Clarke er best. Alltid.






Jeg har googlet alle forfatterne i denne novellesamlingen. Alle er kvinner bortsett fra Jim Butcher. Jeg stusser over at flere av forfatterne skriver under flere navn. For et himla rot! Kan de ikke bare velge et falskt navn å skrive under? I stedet for ti liksom?
Antologien gikk tregt å lese; det er gøy å lese på engelsk men det er tungt å lese så mange forskjellige forfattere rett etter hverandre og på så kort tid. I tillegg har jeg vært litt nedfor for tiden og ikke orket å lese så mye i bøker; det har gått mest i uleste fagblad jeg har hatt liggende.






My Big Fat Supernatural Wedding av P. N. Elrod (red.)
310 Sider
Engelsk
Bokkilde: kjøpt selv
Ebok
Fantasi
Noveller
Bokserier
ASIN: B002F0X0KA













Jeg har også en 


OG EN