lørdag 24. juni 2017

TUSEN ØNSKER



Bildekilde: Bokelskere.no


«Ikke plukk den, lille venn, det er ugress», hører hun en annen stemme si. Og dermed forsvinner både stemmene, hånden - og bestevennen hennes. Ugress, hva er det? tenker Lucy.



I mai sendte forfatteren Cathrine L. Wilhelmsen meg deres nyeste bok Tusen ønsker (2017) som kom ut den 26 april. Hun har sammen med illustratør Petter Winther gitt ut to bøker sammen fra før (Perlehviskeren (2015), og Natthaven (2016)). Cathrine har også gitt ut en bok sammen med Elisabeth Talen (Beatrix og dunklumpene, 2016). På bloggen til Sydenbarna står det (trykk her for link til siden):


"Cathrine L Wilhelmsen har vært så stor og djerv at hun har satset på eget bokforlag; et bokforlag som ikke har kommersielt fokus men som gir rom for annerledeshet og viktige temaer - også de tabubelagte temaene. Tenk dere det!"


Om dere tar et raskt søk på bloggen her inne vil dere finne de tidligere anmeldelsene mine, dere vil se jeg fra før er positiv til forfatterskapet til Cathrine og illustrasjonene til Petter, så når jeg skulle begynne på Tusen ønsker følte jeg intet annet enn glede.I e-posten til meg står det Tusen ønsker er for barn fra tre år og oppover, og det er en bok "om hvor vanskelig, men også fint, det er å være annerledes". Det er en fabel, noe som betyr det er en fortelling der dyr - eller planter som det er i dette tilfellet - har fått menneskelige egenskaper og har noe viktig å lære oss.
På fremsiden er det et sommerlig bilde av en løvetann blant grønt gress. Men løvetannen ser litt melankolsk ut? Hva har hendt? Jeg blar om, tittelen står enkelt og alene, svart på hvitt, og under der ser jeg en formfull humle: det er så fint utført og gjør jeg blir glad av å se på. 





Begynnelsen gjør meg nysgjerrig, hvem er det som bor under bakken, lytter til historier, men stort sett sover? Det er en av de mest effektive begynnelsene jeg har lest. Den drar meg rett inn, rører følelser i meg og klanger fint å lese. Under bakken bor frøene, humlene passer på dem. En dag vokser frøene opp, de strekker seg opp mot himmelen. Humledronninga har forberedt dem: de vil ikke se identiske ut, alle har de forskjellige form og farg. Noen er lange og blå, og noen er som Lucy og ser ut som en sol. Lucy er en løvetann. Hun er lykkelig og glad sammen med alle vennene sine i rundt seg helt til dagen kommer da vennene hennes forsvinner: de blir plukket men Lucy blir igjen helt alene; menneskebarna får beskjed av de voksne om å la henne være - for hun er et ugress. Lucy blir lei seg og har lange, tunge dager. Hun visste ikke hva ugress var, hun visste ikke hun var annerledes før noen sa det. 


  • Passer jeg inn?
  • Er det lov å være annerledes?
  • Skal jeg skamme meg over å bare være meg?
  • Vil noen være vennen min selv om jeg ikke er som alle andre?
  • Vil det komme bedre dager?


Åh! Det er hjerteskjærende. Tusen ønsker (2017) tar opp et alvorlig tema: fordommer! Å være ensom! Å være lei seg! Å bli utestengt! Å føle seg annerledes, å føle seg "feil laget"! Lucy må lære det er greit å være akkurat den man er, at om ikke alle forstår deg så er det alltids noen som elsker deg for akkurat den du er. Om du så er et ugress eller er overvektig, har vanskelig for å lese og lære, stammer, eller er høyere enn alle andre. Som leser lærer vi av Tusen ønsker at du betyr noe, at du er ønsket. At en har lov til å være seg selv. Dette er viktig å snakke med barn om og hele tiden minne dem på det gjennom hele oppveksten og helt til voksen alder. 



  • Det kan faktisk motvirke mobbing 
  • Bedre selvtilliten til barnet (og den voksne!) 


Petter Winther bruker sterke farger i bildene. De er med på å sette en ny stemning som passer for hver enkelt omvending av en side, for eksempel er det varmt og lun steming på siden som forteller om frøene som fortsatt sover under bakken; her har Petter brukt gule og brune farger, det føles godt og trygt å se på bildet der frøene sover. Petter får frem riktig stemning og følelse fra meg som leser ved bruk av fargene og bildene sine.
Når du blar om ser du to sider. Den ene siden er hvit med vakre illustrasjoner laget med svarte, tynne streker. Svart på hvitt. Den siden har også teksten og den siden tror jeg er for de voksne. På motsatt side er det fargerikt og større, og den tror jeg er for barna. Jeg liker sidene med de svarthvite illustrasjonene best; det er sikkert det typiske - barn tiltrekkes av farger for det stimulerer og fenger dem, de vil naturligvis hvile øynene på de sterkeste sidene - mens voksne som er mer sensitive velger siden med mest ro og orden. Jeg mener ikke å analysere utformingen av Tusen ønsker; men jeg mener - hvordan kan jeg ikke gjør det? Alle de tre barnebøkene Cathrine og Petter har gitt ut sammen er et kunstverk både i tekst og bilder og bok. 



En lun og god barnebok som er perfekt å lese før sengetid - og når som helst ellers. Det er en barnebok som gjør godt. 

Nå som jeg har kost meg med boka og skrevet og tenkt på den, skal jeg gi den til vennen min Thor-Daniel, han har to små jenter; de har allerede fått de tidligere bøkene jeg har fått tilsendt av Cathrine etter at jeg har lest og skrevet om dem. Jentene hans liker de veldig godt, spesielt Beatrix-boken.


Tusen ønsker av Cathrine L. Wilhelmsen
med illustrasjoner av Petter Winther
1. utgave, 1. opplag 2017
WilhelmsenWinther 2017
www.wilhelmsenwinther.no
ISBN 978-82-690371-4-2
Bokkilde: tilsendt gratis lesereksemplar 


SE OGSÅ:

Sydenbarna var på lansering av boka (trykk her for link). 
Intervju med Cathrine L. Wilhelmsen i Aftenposten (trykk her for link)
Bokanmeldelse av Belinda bak bloggen Bokvrimmel (trykk her for link)
Kan kjøpes her (trykk for link)






Jeg har også en Musikkblogg


fredag 23. juni 2017

LILLE LINERLE AV MYRIAM H. BJERKLI



Bildekilde: Bokelskere.no



Uff, tenkte Mari mens hun leste. Hvorfor får voksne barn, når de egentlig ikke vil ha dem? Skjønner de ikke at barna blir lei seg, da? 


Fra side 173.



Jeg har lest en bok jeg ikke likte. Nå skal jeg prøve å forklare hvorfor. Først; hvordan kom boken til meg? Jeg fikk en e-post fra forlaget som spurte om jeg kunne tenkt meg et gratis lesereksemplar. Jeg takker alltid ja til slikt, synes det er en fin måte å lese bøker jeg ellers kanskje ikke hadde oppdaget. Boken som kom i postkassen har et omslag jeg synes er fint for det er så uhyggelig stemningsfult men klarer samtidig å være pent. Romanen beskrives som "en kriminalroman". 
For å sitere Geir Tangen (link til anmeldelsen hans):

"Det vil nok være dem som vil argumentere med at dette ikke er rendyrket krim, men i grenselandet mellom krim, psykologisk thriller og dystert drama."


Ja! Lille Linerle er for meg ikke en rendyrket krim. Geir er fremsynt da jeg undret meg så; boka minner meg mer om en psykologisk thriller og et dystert drama for etterforskningen som finner sted er nesten ikke tilstede; den finner sted i kulissene som vi nesten ikke er med i. Vi er sammen med Mari - den lille jenta som forsvinner, og mora hennes. Og den etterforskningen vi deltar i - den er ikke særlig imponerende.


Lille Linerle kom ut i mars 2017. Barnet Mari og mora Sissel bor "i en skakk og trekkfull hytte utenfor Sandefjord." Mari forsvinner og politietterforsker Håkon Haakonson leder etterforskningen. Hun ble sist sett på stranden og jakken hennes blir også funnet flytende på havet. Det søkes med båt og helikopter, manngard og hunder, men Mari er som sunket i jord- havet. Det blir det naturlige å gå ut fra også, alle tror det: Mari har druknet. Etterforskningen stoppes. Men Mari, syv år, har ikke druknet. 


I etterbølgene står mora igjen helt knust. Hun er heldigvis ikke helt alene, hun har en rik kjæreste som heter Petter. Petter viser seg å være dominant og kontrollerende, og Sissel opplever et redselsdrama bestående av fysisk og psykisk mishandling. Skal jeg fortelle dere noe? Jeg har ingen sympati med mora. Vil du vite hvorfor? Jeg synes hun er så usedvanlig dum og korttenkt. Det er som om hun ikke eier en personlighet for hun gjør absolutt alt kjæresten vil fra begynnelsen av; det er ingen viljestyrke eller kraft i dette mennesket - hun bare flyter dit bølgene tar henne . . . Det er fryktelig vanskelig for meg å føle sympati for noen som ikke har ryggrad og klarer å tenke selv. Et menneske som er så enkel å kontrollere, som overhodet ikke følger med på det som skjer i rundt henne - jeg mener - rett foran nesen hennes! Varsellampene blinker men Sissel ser dem ei. Hun bortforklarer aboslutt alt og setter ikke spørsmålstegn med noe. Hun lever i en boble av fornektelse som gjør meg helt koko å lese om.

Mari er bortført. Det skjer tidlig i boken og det står også på baksiden av boka, så jeg avslører ingenting som du ikke oppdager veldig tidlig selv. Ondskapen som blir beskrevet er detaljert og det er vondt å lese. Nå skal jeg endelig være litt positiv. jeg synes Myriam skilder Mari og hvordan hun tenker godt! Situasjonen hennes og kidnapperens tanker - alt føles troverdig på den kanten. Jeg slet virkelig med å holde følelsene mine i sjakk for jeg synes det er så vondt det som blir gjort. Jeg føler meg så hjelpeløs for jeg vil gjøre noe for å hjelpe de som opplever slik. Og det er det jeg tror Myriam H. Bjerkli vil med Lille Linerle - hun vil belyse noe som hender hele tiden over hele verden: menneskeslaveri, mishandling bak lukkede dører mellom et par, pedofili, omsorgssvikt, elendig politiarbeid, medias blodtørstige oppførsel, kidnapping, depresjoner, vold. Det jeg ikke forstår er hva forfatteren vil vi skal gjøre med dette? I Lille Linerle beskriver hun alt dette - men hun gir oss ingen løsninger - og det verse for meg - ikke noe håp. Hva blir da poenget med historien om Mari? Hvor vil forfatteren? Det er jo bare ondskap. Ingen sympatiske personer. Historien forutsigbar uten spenning - du har ikke tro på at det vil løse seg.
Lenge prøvde jeg å forstå hvor romanen ville. Så forstår jeg det. Etter to hundre sider skjønner jeg hvor forfatteren vil. Lille Linerle er et samfunnskritisk verk. Korrupsjon og penger, uløste kidnapingssaker, hvordan oppstår pedofili, hva gjør arv og miljø med oss. Myriam viser oss dette (men gir oss ingen løsninger).
Jeg vil bare ha det frem i lyset at jeg synes kjæresten til mora er usannsynlig rik; noe som ikke henger på grep da han kaster rundt seg penger til en hver anledning. En forblir faktisk ikke rik ved å bruke penger men ved å spare. Renter. I den hastigheten Petter bruker penger på skulle han ha vært blakk. Nå kan ikke jeg mye om økonomi, men dette vet jeg: du forblir ikke rik ved å bruke penger på unødvendige ting, men ved å spare dem. Onkel Skrue.

Boka er språklig lettlest. Går fort å lese. Jeg synes språket er godt og tankegangen til pedofile er også godt forklart. Hun får frem hvordan den pedofile selv ikke tenker om seg selv som pedofil eller slem. Myriam har skrevet både noveller og romaner før. Dette er hennes første kriminalroman. Hun er fra Tromsø.


Dette var ikke en god leseropplevelse for meg. Jeg vegret meg for å lese videre da innholdet er mørkt og grusomt. Det var ikke godt å lese og det føltes helt meningsløst. Nå skal jeg gi Lille Linerle videre til en venn, han ville gjerne lese den og mente han mest sannsylig ville like den bedre enn meg. Jeg fortalte han også at til tross for at jeg hadde en dårlig leseropplevelse så virker det som andre er veldig positive til boka (du finner linker til flere anmeldelser lenger nede). 


Til tross for romanen ikke falt i smak hos meg gjør den det veldig godt. Heldigvis har vi forskjellig smak og preferanser, ikke alle liker det samme, og det er helt i orden synes jeg. På nettavisen ITromsø står det i et intervju med Myriam (trykk her for link):


Første opplag av boken forsvant på to uker, og et nytt opplag ankommer over helgen. Boken er utgitt av Liv Forlag og er tilgjengelig som både vanlig bok og i e-bokutgave. Den skal kunne bestilles inn av samtlige bokhandlere i Norge. Bjerkli selv er allerede i gang med sin neste krimbok.


Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli
Forlagshuset i Vestfold as/LIV Forlag 2017
ISBN 978-82-8330-135-9
Kriminalbok
Hard innbindning
383 Sider
Norge
Bokkilde: tilsendt gratis lesereksemplar


Mitt eget bilde. 


Andre som har skrevet om Lille Linerle:


Geir Tangen bak bloggen Bokbloggeir
Astrid Terese bak bloggen Betrakninger 
Ann Christin Berg bak bloggen My criminal mind
Denkriminellebokverdenen 
Bjørn Bakken bak bloggen Bjørnebok
Åslaug bak bloggen Min bok-maleblogg 
Gro bak bloggen Groskro's verden
Forfatteren selv presenterer boka si på bloggen til Trude Helen Hole
Rita bak bloggen Ritaleser 

Anmeldelse skrevet av Kirsten Muhle, Litteraturformidler, Sandefjord bibliotek
Tone bak bloggen Tones bokmerke 
Ina bak bloggen I bokhylla
Cicilie bak bloggen Tjuetre.06

Eilin bak bloggen Overtenkning 




Jeg har også en Musikkblogg






mandag 19. juni 2017

LYST TIL Å VINNE ET LESERBRETT?


Kilde: Ebokhyllami

HEI!

Marianne har en konkurranse på bloggen sin! Ønsker du å vinne lesebretttet Adlibris Letto Frontlight kan du gå på bloggen til Marianne og følge instruksene for å være med i konkurransen. TRYKK HER FOR LINK DIT. 





Ønsker alle mine følgere og medlesere enn super uke. KLEM



Jeg har også en Musikkblogg


fredag 9. juni 2017

Bokbilder av Skogen i tapetet av Stig Beite Løken



Jeg hadde tatt en del bokkilder av den vesle ungdomsromanen Skogen i tapetet (2015) med mobilen min; jeg ønsket å putte de inn i bokanmeldelsen jeg skrev om denne veldig gode boka. Men det ble ikke plass. Derfor har jeg samlet de her for oss som også ikke bare liker å lese bøker men også se bilder av dem!
Håper du har en god dag! 










Uten omslag. Rosa!




Jeg har også en Musikkblogg

torsdag 8. juni 2017

SKOGEN I TAPETET AV STIG BEITE LØKEN - GOD!



Bildekilde: Bokelskere.no


Jeg hadde forsøkt mange ganger å gjennomskue søvnmønsteret til mamma og Sverre, sånn at jeg kunne planlegge dagene og nettene uten å måtte treffe dem, men jeg klarte det aldri. 


Fra side 14.  


Jeg har lest ferdig en bok for flere dager siden og jeg har enda ikke sluttet å tenke på den. Boka er veldig bra og den gjorde veldig inntrykk på meg. Etter å ha lest forfatterens debut fra før, Det finnes ingenting mer livsbesværende enn å være mørkeredd (2012), (trykk her for link til teksten min om den), hadde jeg bestemt meg for at jeg ville lese mer av Stig - om det kom mer. Så kom denne, Skogen i tapetet. (2015) Jeg hadde tenkt å låne den på biblioteket men så kom jeg over boka for 40 kroner på min lokale bokhandel. Den ble med meg hjem, den er verdt mye mer enn 40 kroner. Jeg gir bort de fleste bøkene jeg har selv, etter at jeg leser de (derav grunnen til at jeg heller kjøper e-bøker og låner bøker på biblioteket), men disse to bøkene til Stig beholder jeg for de er favoritter og de vil jeg ikke glemme.




I begynnelsen var jeg usikker på om dette var en bok for voksne eller ungdom. Nå som boka er lest er jeg fortsatt litt usikker. Jeg har vel kommet frem til at dette er en bok som kan, og burde (!) leses av begge. Den fungerer som en ungdomsbok siden det handler om Mathilde, 17 år - og det fungerer også som en voksenbok siden det er ting som skjer som ikke burde skje, fordi tingene som skjer faktisk er ganske vonde og vanskelige og alvorlige, ting som et barn ikke burde måtte oppleve og som kanskje bare en voksen klarer å se feilene i.

Mathilde tilbringer sommeren i den døde bestemorens hus. Moren hennes har arvet huset og nå skal det tømmes og legges ut for salg. Men det er ikke moren som rydder. Det er morens kjæreste, Sverre, og Mathilde. Moren til Mathilde ser vi lite av, hun stenger seg inn på soverommet flere timer eller dager i strekk. med døren låst. Også Mathilde og Sverre låser døren til soverommet deres når de sover. Sverre og Mathilde har et godt forhold. Sverre er snill! Men han drikker. Mye. Og moren til Mathilde? Hun gjør noe annet . . .



Mathilde tilbringer dagene stort sett alene eller med en gutt hun har blitt kjent med som heter Aslak. Jeg tror han har downs syndrom men det er ikke  helt sikkert. Noe har han, han beskrives bare som den rare nabogutten, liten for alderen og barnslig. Men snill og god som dagen er lang.
Mathilde finner en død hjortebukk i skogen. Den er lemlestet . Polititet og Viltnemda tilkalles, eier av landområedet må fjerne kadaveret. Før det skjer rekker Mathilde å ta mange turer ut i skogen for å se på dyret. "Elgen" som hun kaller hjorten. Når Mathilde ikke er ute å driver rundt i meningsløse dager uten innhold eller retning er hun sammen med Aslak, eller hun stjeler av Sverres øl i kjøleskapet og drikker til hun sovner. Sovepillene til moren på badet tar hun også av. Dette har hun gjort før, det beskrives med en selvfølgelighet og rutine bak bevegelsene hennnes.

Den eneste ungdommen i huset må være den voksne. Hun har ekstra penger gjemt unna, hvis ikke kan de bli tatt. Pengene bruker hun til å betale husleie, strøm og for mat. Foreldrene hennes regner med henne som en forsørger. Pengene kommer fra en jobb hun har på en matbutikk hjemme. Og for at hun selger kroppen sin. På toppen av det hele er Mathilde skreiv og forelsket i sin eksbestevennine som heter Christine, men Christine er ikke hyggelig.





Det er omsogrsvikt. Det er vold i hjemmet. Det er nettmobbing. Ensomhet. Håpløshet. Late, lange, varme dager i sommerferien. Mathilde gjør husarbeid og drikker øl. Leser mangablader hun har lest før og er alene. Det er ingen som tar henne med på noe, som lar henne få oppleve noe nytt. Sverre lærer henne litt, men ikke noe som gjør at hun kan vokse som person, utfordre seg, bli sterkere, tryggere. Ikke en gang ved å lese i mangabøkene sine får hun noe stimuli: de har hun jo lest i før og kan utenatt.

Språket er enkelt og presist, akkurat slik jeg elsker det. Stemningen er trist og ekkel. Det er så stille, som før et uvær. Du føler noe kommer til å skje. Noe stort. Noe skummelt. Noe som ikke er bra. Stille før stormen. Stig forteller med en likegyldig distanse uten sentimentalitet som både provoserer og skremmer meg. Skogen i tapetet har vært en trist og god leseropplevelse. En realistisk leseropplevelse! Mathilde og de andre menneskene i boka føles ekte. Jeg lukter også hjorten i skogen og den lukter vondt. Det handler også om vennskap; vennskapet mellom Mathilde og morens kjæreste Sverre, og Mathilde og nabogutten Aslak og det er en liten trøst i det at det kan finnes gode relasjoner også i all slags elendighet. Nå skal jeg gjøre noe så sjeldent som å si jeg anbefaler en bok. Jeg skriver nesten aldri det, fordi jeg synes det er for lettvint å si de ordene når det å lese en bok tar flere timer. En skal ikke ta lett på å anbefale noe. Heller enn å spre lesetips ønsker jeg å spre leseglede. Men Skogen i tapetet anbefaler jeg også.


Skogen i tapetet av Stig Beite Løken
Cappelen Damm AS 2015
ISBN 978-82-02-47990-9
1. Utgave, 1. opplag  2015
217 Sider
Innbundet
Ungdsombok
Roman
Norge
Bokkilde: min egen, kjøpt selv




Jeg har også en Musikkblogg





mandag 5. juni 2017

DILLER I MAI



1. Jeg har et problem med stenfrie druer og det er at jeg spiser de opp med en gang. 

2. Pærer. Delt opp. Jafser i meg. Spruter overalt. 

3. I min kamp for å slutte å røyke sigaretter med nokotin; i min nevrotiske abstinenståke er alle sanger jeg hører stygge og må slettes fra mine spillelister øyeblikkelig. All musikk er stygg musikk når jeg lider av abstinens. 

4. Det er vel ingenting i verden som lukter bedre en nyoppkuttet ingefærrot.

5. Mr. Lee nudler på boks. Kylling og kjøttsmak.

6. Jeg brukte fem måneder på å lese Kristin Lavransdatter (januar-mai). Filmen av Linn Ullmann tok meg tre timer.

Bildekilde: Pinterest (link her)


7. Filmen (trykk her for link til IMDB-siden dens) er bra. Men er bare basert på den første av de tre bøkene. 




8. Den nye Pirates of the Caribbean-filmen sett på kino (trykk her for link til IMDB-siden).




9. I løpet av en hel lørdag og søndag spiste jeg en hel marsipankake helt alene, og stort sett bare ostesmørbrød som mat/fiber. Det føltes ikke bra. 


10. PS. Jeg hadde første og andre dag med mensen så døm meg ikke helt sunder og sammen. 


11. Å være voksen og ikke dra på planlagt minifestival på den andre siden av gaten fra der jeg bor. I stedet betalte jeg husleien i tide og solgte allerede betalt billett.

12. Derav den spiste marsipankaken, og ostesmørbrødene. Mensen pluss trøst pluss kjedsomhet. Jeg gikk fine turer med hunden, fikk lest mye og sett Kristin Lavransdatter-filmen. 


13. Jeg spiste yoghurt som var over en måned gammel. Den smakte jo greit.

14. Tvangsspise sånn musli med rosiner i. De posene. Hver gang jeg klarer å spise opp en motbydelig pose kjøper noen (mamma) en ny til meg. Men jeg tror det er sunt? 

15. Sulte hunden. Han vil ikke spise det nye slankeforet sitt. 

16. Liv Ullmann! 

Bildekilde: Pinterest.com

torsdag 1. juni 2017

KVINNEN VED JORDAS KANT AV GUNHILD HAUGNES

Lydspor: House Carpenter av SubRosa


Bildekilde: Fra forlaget


Her skal så visst ingen Hvitekrist komme, her råder Tor, Frøya, Odin og de andre norrøne gudene.


Fra side 29.


Denne romanen på over tre hundre sider er "basert på historiske fakta og fri diktning". Forlaget sendte den til meg på e-post som en PDF-fil. Jeg har sittet med den gamle bærbare datamaskinen jeg fikk ta over fra mamma på fanget og lest. Bok to i serien kommer i juni i år; den heter "Jenta med de grønne øynene".

Vi er i Grønland i år 1000. Det er vikingtid. Frøydis bor på Brattalid: den rikeste gården på Grøndland. Hun er den yngste i familien, den eneste dattera, den eneste som ikke er ektefødt. Hennes far er den berømte Eirik Raude. Hennes mor var en frille og har vært død lenge. Frøydis blir behandlet som en frille av sin stemor gjennom oppveksten. Men hun er ikke en som legger seg under. Hun har arvet sitt sinnelag av faren; hun er stolt, sint, lidenskapelig, hissig og sterk. Det er skrevet saga om høvdingen Eirik Raude, det sies det er ham som oppdaget Grønland. Frøydis er den første som ble født i Grøndland. Hennes bror Leiv er det også skrevet saga om. Det var han som oppdaget Vinland. Forskere tror Vinland er det vi idag kaller Nord-Amerika. Leiv Eiriksson fikk i oppdrag fra kongen Olav Tryggvason å bringe kristendommen til Grønland. Å beskrive skillen som oppstod mellom folket i landet synes jeg Haugnes har fått til kjempe bra. Det var de som ble kristne og holdt til med presten i kirka - og det var de få som ikke ville la seg kristne, som tviholdt på de norrøne gudene. Frøydis er en av disse. De feiret og festet i blotshuset, bare noen steinkast fra den kristne kirka. Skillen mellom folket er beskrevet humoristisk og troverdig. Det synes jeg også forholdet mellom Frøydis og hennes bror Leiv også er. Jeg ble virkelig grepet av uvennskapet som oppsto da Frøydis ikke ville være slik hennes bror ønsket. Humoristisk er det spesielt når presten inviterer Frøydis for en prat. Hun spør og graver om kristendommen til presten. Vanskelig ble det for ham å svare for seg . . .

De vet nok ikke hvordan det er å lengte, lengte etter noe annet så sterkt at du nesten blir syk av det. De vet heller ikke hvordan motløsheten kan sette seg fast i hver del av kroppen og langsomt kvele all glede og livslyst.


Boka er veldig lettlest. Det er ingen vanskelige ord eller uttryk. Språket er ikke gammelmodig eller seigt. De snakket da ikke sånn på den tiden? Rett frem? Det føles lite poetisk og tidsriktig. Selve historien føles også veldig som oppramsing. Hendelsene går så fort, som leser får jeg ikke mulighet til å dvele noe særlig med det som hender Frøydis. Jeg forstår det er mye i sagaene som skal være med i ei lita bok. Allikevel. Det ble vanskelig å bli grepet av noe når hver hendelse får så lite oppmerksomhet. Jeg fikk ikke tid til å bli redd for konflikten som oppstog med en folkegruppe i Vinland, for før jeg viste ordet av det var vi tilbake i Grønland. Det ble en for lettvint leseropplevelse for meg. At Frøydis er høvdingdatter, at hun er frillebarn - slik informasjon blir gjentatt gjennom hele boka. Det føles undøvendig da jeg ikke har noen problemer med å huske det selv.

Før jeg begynte på denne boken hadde jeg nettopp fullført trilogien om Kristin Lavransdatter. Det som først virket som en naturlig leseovergang viste seg å være alt annet enn akkurat det.

Kvinnene har nok med det daglige stellet som hører til på en gård. Hente vann, melke kyrne, vaske og så videre. 


Fra side 43.

Og så videre? I Kristin Lavransdatter (1920-1922) blir alle arbeidsoppgaver Kristin gjør nøye forklart og skildret vakkert og tålmodig. I sammenligning med Undsets penn blir språket i Kvinnen ved jordas kant ganske lettfattelig og kjedelig. Jeg skjønner at serien Frøyas Døtre er ment å være lettlest, er ment å bli lest av andre enn trilogien om Kristin. Likevel ble den ene boken etterfulgt av den andre uheldig for den siste, Kvinnen ved jordas kant. Jeg er enig med de andre bokbloggerne i at det er interessant å lese om vikingtida. Jeg visste ikke det bare var høvding og stormennene som fikk holde okser. Bøndene måtte selge varer for å få oksesæd. Jeg var klar over at de gravde ned skattene sine når de skulle ut å reise. På den måten fikk ingen forsyne seg mens de er borte. Så enkelt - og så genialt. Jeg likte å lese om de overnaturlige vesene som Frøydis kunne se. Og å høre om spåkonene.
Når det er rundt hundre sider igjen begynner historien å oppta meg for første gang. Jeg synes det virkelig tok seg opp mot slutten. Alderdom er beskrevet ypperlig.


Hun har oppført seg som en mann, handlet slik kvinner ikke bør gjøre, nektet å la seg kristne.

Fra side 219.


Det var noe jeg likte, og det var noe jeg ikke likte - i en og samme bok. Språket i seg selv er ikke problemet mitt, det er mer hvordan det ble brukt: gjentakelsene, den oppramsende stilen, den lettvinte måten menneskene snakket på - at det ikke er noe mental motstand når jeg leser. Når jeg likte boken likte jeg den skikkelig godt. Når det var noe jeg ikke likte, likte jeg det ikke overhodet. Så stort skille - bare i en bok! Leseropplevelsen har vært enkel og underholdende. Desverre er ikke dette en bok for meg og jeg måtte tvangslese for å fullføre boken.



Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes
Bokserien heter Frøyas døtre
Juritzen Forlag AS
336 Sider
E-bok
Bokkilde: sendt på e-post fra forlaget
ISBN: 978-82-8205-922-0
Norge


Andre som har lest boka (trykk på navn for link):
Ina fra bloggen I Bokhylla
Belinda fra bloggen Bokvrimmel
Julie fra bloggen Edgeofaword
Ann Christin fra bloggen My Criminal Mind
Åslaug fra bloggen Min bok- og maleblogg



Mitt eget bilde.

Jeg har også en Musikkblogg




søndag 14. mai 2017

KORSET AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 3/3

Han var hugget ned, og da måtte hun dø som et tre hvis røtter er gjennomskåret. De unge runner som var skutt op omkring hennes fang, de fikk nu gro på sin egen rot. 
Fra side 826. 


Etter en liten pause der jeg har lest to andre lette bøker var jeg klar til å fortsette på trilogien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Korset (1922) er den tredje og siste boken. I slutten av bok to, Husfrue (1921) slipper Erlend ut av sitt fangenskap hos kongen. Det var like før det tok livet av ham. Heldig er Erlend, Kristins ektehusbond, som slapp unna med livet i behold. Men prisen på hans landsvik er høy. Han mister alle sine eiendommer og fremtiden til alle de syv sønnene er ikke lenger sikker. Nå bor de på Jørundgård, gården Kristin har etter sin far og mor, gården der hun vokste opp i barndom og ungdom før hun ble gift med Erlend og flyttet til gården Husaby som de nå har mistet.

Det er mange livs-forandrende hendelser i siste bok. Det er spennende. Trist. Fint. Skummelt. Dramatisk. Trivelig lesning i Korset er det ikke. Kristin og Erlends forhold holdt seg lidenskapelig på både godt og vondt helt til den bitre slutt. Det gikk ikke slik med Krisin som jeg hadde håpet. Bedre skjebne hadde hun fortjent; hun som arbeidet hardt som en slitt okse året rundt, hver dag  . . . Et realistisk liv.

Det er så mange mennesker å holde styr på! Umulig! Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet ned alle menneskene jeg kom over fra side 1 i den første boka. Et det ein ting jeg har lært etter å ha lest om Kristin er det at jeg må passe meg for å ikke bli så bitter. Ikke at hun ikke har godt grunnlag for sine følelser; men hva hjelper det å ha et slikt bittert sinnelag - jeg vil aldri få det godt om jeg ikke slipper noe av det jeg bærer. Jeg må lære av Kristin Lavransdatter! Jeg må bli gi slipp. I det minste fortsette å prøve.
Jeg måtte ta meg flere lesepauser. Lese noe annet. Magasiner, lettere bøker. Det synliggjøres hvor mye hardere kvinner blir dømt og snakket vondt om enn sine likemenn også i middelalderen, slik som i dag. Kvinner dømmes sønder og sammen for å ha hatt sex utenfor ekteskapet. Om de blir tatt med vold blir de enten ikke trodd, eller så er voldtekten selvforskyldt. Høres det kjent ut? Slik er det fortsatt. Om en ung mann eller voksen gutt blir for å få en løsunge er det ikke mye å snakke om. Pytt sann; slikt skjer. Om en ung kvinne eller voksen jente blir for å gjøre det samme . . . da er fremtiden hennes knust og omdømmet hennes kan aldri repareres. Slik blir det skildret av Undset, men forfatteren kritiserer ikke. Hun bare forteller. Slik som hun har hele tiden fortalt historien til Kristin med en viss avstand, i luften ser hun ned og skildrer vidt og bredt og episk. Undset skriver med verdighet og ro. Om det så er landsvik, voldtekt, drap, barnefødsler eller arbeidsoppgaver skildres alt vakker og stoisk.

De utrolige naturskildringene som er som en elv som flyter gjennom hele trilogien er så bra. En blir så glad i alle menneskene; spesielt elsker jeg Simon. Simon som fortsatt elsker Kristin etter alle disse år, og som nå er gift med lillesøsteren hennes Ragnhild. Språket er perfekt. Utsøkt. Sånn rent bortsett fra at jeg ikke forstår absolutt alt av gamle norske, viking og middelalder-ord. Det gamle og ukjente gjør språket poetisk. Og jeg forstår stort sett den større sammenhengen. Det er så rart å tenke på: Erlend og Kristin var aldri virkelige mennesker som levde under middelalderen. De er karakterer i tre bøker. De føles så realistiske - alle menneskene og historiene deres. Det var vondt å lese ferdig. Ingen flere sider.
Det har vært en stor og mektig leseropplevelse. Bedre enn dette blir det ikke. 

Korset av Sigrid Undset
7. Opplag 1992
Orginalt utgitt i 1922
H. Aschehoug & Co
ISBN 82-03-15270-8
349 Sider
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv på bruktbokssalg
Norge
Trilogi
Roman
Middelalderen 


Jeg har også en Musikkblogg

søndag 7. mai 2017

ET STED PÅ GRENSEN AV EMILIE EDLAND





Jeg elsker ham, han er ikke min. 

Fra side 317.


Denne boken ble sent meg av forlaget før den kom ut i butikkene. Nå når jeg skriver dette er boka ute og til salgs! Denne boken er en lettlest erotisk roman om Nora, en ung kvinne i snart midten av tyveårene. Nora lever for god sex, og mer enn det elsker hun å forføre de mest uoppnåelige og kjekke mennene. Det er en sport for henne. Det er ikke det at hun er nymfoman eller noe slik, hun er kresen, hun har regler, sunne regler! F.eks er hun nøye med prevensjon, og hun har ikke sex hvis hun selv eller den andre er under sterk påvirkning av alkohol. Hun går på universitetet og studerer første året i litteratur. Den ene foreleseren hennes oppnår oppmerksomheten hennes med storm. Han må hun ha! Nicholas. Men Nora med alle sine regler blir usikker. Denne mannen er nemlig ikke helt tilgjengelig . . . Å skulle innlede et seksuelt forhold til ham er litt på grensen. Eller er det egentlig det?

Nora har en selvtillit rundt kropp og egen seksualitet fra en annen verden. Denne jenta er ikke usikker på seg selv når hun ser seg i speilet! Derimot har hun store kvaler med å finne sin plass i samfunnet, og i familien. Selv om alt virker perfekt uten i fra med rike foreldre og perfekt kropp har det vært mye sorg og mistrivsel bak familiens fire vegger. Det har Nora følt følgene av i voksen alder.


Men det er jo problemet! De forteller oss at vi kan oppnå alt, bli alt, gjennomføre alt. Vi skal ha den perfekte utdanningen og jobben, få god lønn og skape karrierer. Så skal vi være sexy, muskuløse, sosiale. Samtidig skal vi faen meg være den perfekte husmor anno 1950. Vi skal bake, fylle huset med perfekt interiør og vannskjemmende unger i merkeklær. I tillegg skal vi ha fantastisk sex med menn som vi skal elske over alt på jord. Det er til å gråte av. Jeg orker ikke mer. 

Fra side 192.


For min del ble denne historien veldig overfladisk. Det manglet liksom sjel i boksidene. Når boken er morsom er den på sitt beste. Liker godt humoren og skulle også gjerne fått vite mer om barndommen til Nora også (selv om den ikke er morsom). Romanen er på 350 sider og er svært lettlest; sidene bare fløy unna. Jeg hadde under 200 sider igjen av trilogien om Kristen Lavransdatter da jeg begynte på denne, jeg trengte å lese noe lett, en pause fra Undset. Det har vært en underholdende lesestund men jeg synes roman er alt for lettvint. Den inneholder også for mange gjentakelser og det ble kjedelig.

Forfatteren skriver under pseudonym. Forlaget skriver det er en kvinne og hun er 31 år med master i litteratur. Det er allerede planlagt en oppfølger til denne boken om den selger godt.

Et sted på grensen av Emilie Edland
Juritzen Forlaget 2017
ISBN 978-82-8205-971-8
Gratis lesereksemplar
350 Sider
Norge
Erotisk roman




Jeg har også en Musikkblogg

mandag 1. mai 2017

first of May







It was the first of May, and the morning air was trying hard to lift my sadness.





Fra side 100 i romanen When God Was a Rabbit av Sarah Winman.






Jeg har også en 




MUSIKKBLOGG 


OG EN 


SITATBLOGG



lørdag 15. april 2017

MØRKETS FYRSTINNE AV ELIN BRODIN - NOVELLER


Det hender at Anna lar være å spise i dagevis. Da drikker hun bare kaffe. Ikke for å gå ned i vekt, men fordi fordøyelsesprosessen uroer henne. Uten at hun vet hvorfor. Hun har ikke noe prinsipielt imot materie, sansning og kroppsfunksjoner - hun vet bare ikke alltid hvordan hun i praksis skal ta det. 

Fra side 72. 


Bildekilde: Bokelskere.no

Jeg ble kontaktet av Nora ved Bokvennen Forlag AS; hun spurte om jeg ønsket å motta et lesereksemplar og lese. Ja takk! Jeg synes forlaget har gjort en god jobb ved å beskrive denne novellesamlingen selv, derfor blir det gjort noe jeg sjeldent gjør: jeg kopierer forlagets egen beskrivelse av boken:

Mørkets fyrstinne er en samling originale, fantasifulle beretninger med et rikt spenn – alt fra ganske realistiske skildringer til ren fabellitteratur, inkludert et par spøkelseshistorier av klassisk sort. Som grunntema utforskes begrepsparene individ–samfunn og natur–sivilisasjon, med både et samfunnskritisk og et metafysisk perspektiv.

Fristende beskrivelse, ikke sant? Jeg hadde aldri lest noe av Elin før. Hun har gitt ut over tredve bøker innen flere forskjellige sjangre og jobber som oversetter. Mitt førsteinntrykk av selve boken var positiv, jeg synes fremsiden er lekker! Samlingen inneholder hele nitten noveller.

Den aller første novellen er trist, stille, melankolsk, grå og fin . . . Den falt ikke helt i smak men jeg ser klart hvor bra den er. Tema er barnemishandling og det er ikke den eneste novellen som omhandler dette. Faktisk er det flere med omsorgsvikt i hjemmet som grunntema og det er vondt, men også godt å lese om. Det er så viktig at slike ømme tema blir tatt på, visst frem! Heller ikke den andre novellen falt i smak, den er for enkel og tragisk for meg; og dermed hadde boka og meg en heller dårlig start. Men så skjer det noe. Neste novelle. En slags spøkelseshistorie, kort og god om døden. Full klaff! Jeg elsket den. I neste novelle er språket godt. Igjen er det omsorgsvikt på agendaen; voksne mennesker som sliter med bakgrunn i ting som ble sagt og gjort i de tidlige år. Det ble ingen fulltreffer men jeg klarer å se at denne novellen er god. Neste novelle overrasket meg med å være science fiction! Det er en gang i fremtiden og mennesket har mestret å reise til og kolonisere andre planeter. Novellen er fin og spennende. Perfekt. Jeg elsker den. Også neste novelle er sci-fi, og den er kjempe morsom og kort, jeg ler høyt mens jeg leser. Full treff, igjen. Heldigvis byr boken på flere sci-fi-fortellinger enn disse og det er sci-fi-ene jeg liker aller best. Noe som overrasker meg for sci-fi er vel det jeg har lest minst av i voksen alder.

Spøkelses historiene er også favorittene selv om det ikke er de det er flest av. Jeg skulle gjerne hatt flere av dem, altså.


«Er du glad i meg fremdeles, da?» 
«Det virker som om du er den kroppen jeg trenger i tillegg til min egen,» sa Brage. «Hvis det er det du mener.»

Fra side 264. 


Det er filosofisk og samfunnskritisk: det er tema som går igjen uansett hvilken sjanger novellene tilhører. Det vises frem mennesker i samfunn som ødelegger og forurenser sine egne og andres planeter. Mennesker som følelsesløse monstre. Høres det kjent ut? Dette er jo ikke langt fra sannheten. Dette ER sannheten. Så er det alle novellene med tema som omsorgsvikt og barnemishandling. De er vonde å lese. Tungt. Viktig. Så her er det mangt å velge mellom. Spøkelseshistorier, realisme, sci-fi, skrekk, humor, filosofi, samfunnskritikk, magi og dystopi. Novellene blir bare bedre og bedre jo lengre ut i samlingen jeg kommer (bortsett fra noen få unntak).
Denne novellesamlingen har fått meg til å både tenke og føle. Språklig er de bra. Jeg har absolutt ingenting å si på språket. Novellesamlingen inneholder riktig nok noen få noveller som rett og slett ikke falt i smak men de fleste novellene gjorde det og det så det sang etter! Det drar leseropplevelsen opp til en sjeldent god leseropplevelse. Nå skal Kine (link til bloggen hennes) få boken av meg. Sånn holder vi på, flytter bøker over i hverandres bokhyller etter hvert som de blir lest. Gir de videre, igjen, til noen andre etter endt lesning. Vi beholder ikke alle bøkene vi eier og har lest. Blir for fullt da.



Mørkets fyrstinne av Elin Brodin 
Fortellinger 
Bokvennen Forlag AS 2016
ISBN: 978-82-7488-670-4
275 Sider 
Norge
Innbundet
Bokkilde: Lesereksemplar 




Jeg har også en Musikkblogg

tirsdag 4. april 2017

rent vårlig



Kristin satt i hallen og visste ikke hvad hun skulde ta sig til - det var som hun ikke orket å begynne på noget.  
Sollyset flommet ned gjennom ljoren - hun følte at ute måtte det være rent vårlig idag. Så reiste hun sig og kastet en kåpe om sig. 


Fra Husfrue av Sigrid Undset. 



Jeg har også en Musikkblogg

lørdag 1. april 2017

BROWN CHEESE PLEASE - NORWAY INSIDE OUT FROM THE OUTSIDE IN



Bildekilde: Bokelskere,no

En dag jeg var på vei til Kine for å se en film eller to satt hun utenfor i skyggen og leste denne lille boken da jeg kom frem, svettende med en glad hund. Vi snakket litt om den. Jeg syntes den virker morsom og noen måneder senere spurte jeg om jeg kunne få låne "Brunost-boka"? Det var greit.


Jeg hadde lest i bøkene om Kristin Lavransdatter en stund; jeg ønsket meg en liten pause og lese noe lettere; denne virket perfekt. Jeg begynte å lese, leste et stykke for så å legge den fra meg igjen i noen uker. Jeg trodde den ville være morsom og lettlest. Det ble ikke helt slik jeg hadde tenkt fordi:

1. Jeg leste den på sengen når jeg var småtrøtt

2. Den er på engelsk og jeg oppdaget jeg ville trenge en ordbok

3. Illustrasjonene er tettpakket med liten skrift ved siden av seg

4. Skriften som er valgt er type "barnslig" og "naturlig" som i en notatbok.

Dette gjorde det ble anstrengende å lese på sengen. Men jeg tok opp boken igjen etter en stund og prøvde . Denne gangen bedre forbredt med ordbok (mobil) ved siden av og bedre leselys. Det står bak boken Jenny K. Blake har bodd i Norge i tre år. Hun er fra Australia. I denne lille boken skriver hun både på norsk og engelsk. Jeg går ut i fra at ikke alle norske ord og uttrykk kan oversettes. Det er sjarmerende måten hun har gjort det på. Tegningene hennes er søte og morbide. Hun har en morsom og unik strek. Den kan minne litt om streken til tegneseriekarakteren Lenore (link). Det er veldig morsomt og sjarmerende. Jeg ler høyt flere ganger. Noen steder er skriften fryktelig liten. Det trekker leseropplevelsen ned men ødelegger ikke for det helhetlige positive inntrykket. Jeg synes Jenny K. Blake har tatt oss nordmenn på kornet! På det andre forsøket mitt leste jeg den ut i en sitting (ligging, i senga). Jenny har gitt ut det jeg tror er tre lignende bøker til. Jeg ønsker å lese de på et tidspunkt!

Takk for lånet, Kine!


Brown Cheese Please av Jenny K. Blake
Norway inside out from the outside in
Schibsted Forlag AS, Oslo 2003
12. Opplag, 2015
ISBN 978-82-516-2042-0
143 Sider
Bokkilde: lånt av Kine (link til bloggen hennes)
Australia
Innbundet
Humor
Illustrasjon





Jeg har også en Musikkblogg






fredag 31. mars 2017

HUSFRUE AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 2/3


Nu kjente hun det igjen. Dypt inne i fanget hennes kjentes det som en fisk slo med sporden. Og igjen var det som hele jorden rørte sig omkring henne, og hun blev svimmel og svak, men ikke så meget som første gangen. 

Fra side 264.


Jeg har lest bok to i trilogien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Dette er mektige greier. Middelalder, kristendom, overtro, politikk og ekteskap er noen stikkord. Kristin er endelig gift med sin drømmemann Erlend. De to er lykkelige. De er på gården til Erlend, Husaby. Det som møter Kristin der er ikke helt det hun hadde forventet . . . Kristin kommer fra en ryddig og stolt storgård. På Husaby er det rot . . . Kristin begynner å rydde, hun blir kjent med tjenestefolket og vinner raskt deres tillit. Sammen får de Husaby på føttene igjen. Det er en ren fryd å lese om hvordan Kristin rydder opp! For en dame! Egentlig burde jeg kalle henne en jente, hun er jo fortsatt ung (men gammel for den tiden) innen hun ble gift.


Den tredje kvelden tok de nattely i en stenbod. De hadde hatt styggvær og skodde, men Erlend syntes å finne frem like sikkert. Lavrans hadde merket sig dette at Erlend hadde et forunderlig sikkert kjennskap til alle tegn og merker i luft og på jord, dyrs vesen og vaner - og alltid visste han hvor han var. Og alt det som han selv, fjellvant som han var, hadde lært sig ved å se og gi akt og minnes, det syntes den annen å vite rent blindt. Erlend lo av det selv - men han bare kjente det på sig. 

Fra side 315. 


Kristin går med et barn i seg som begynte å vokse flere måneder før de ble gift. Tungt har hun hatt det der hun har gått og bært på synden helt alene. Kristin går barføtt med spedbarnet på ryggen i pilegrimsferd for å lette sin sjel og bli tilgitt sine synder av selve erkebiskopen. Erlend burde også ha gått - det nevner presten - men Erlend ble hjemme.
Som bakteppe er det uro i landet. Noen synes ikke kongebarnet har de beste rådgiverne. Kristin har lite med dette å gjøre; hun er jo kvinne må du vite . . . Hun sliter med psyken; hun føder Erlend barn etter barn og tappes av dette. Det tærer på kroppen og sinnet; hun er en skygge av seg selv. Det er realistisk og vondt å lese om. Kristin er nesten ikke til å være i hus med i Husfrue. Hun er sint og bitter på Erlend for synden  han lokket henne inn i i Kransen. Erlend rømmer til havs i Kongens ærender. Der føler han seg fri.


«Har Lavrans! Aldri har jeg hørt at min hustrufar blandet sig i andre saker enn det som rørte hans og hans venners eiendommer -» 
«Han gjør det nok ikke ofte,» sa herr Erling. «Men jeg skjønte da så meget, nu jeg var inne på Neset, at når Lavrans Bjørgulfssøn tar til orde i en sak, så får han fullt følge - for han taler ikke uten han kjenner en sak så godt at hans ord vanskelig kan veltes. Nu, om disse tilgangene skal han nok ha skiftet brever med frendene sine i Sverige - fru Ramborg, hans farmor, og herr Erngisles farfar var jo børn av to brødre, så han har stor slekt derinne. Så stillfarende en mann som han er, din værfar, så har han ikke liten makt i de bygdene hvor folk kjenner ham - enda han bruker den ikke ofte.»

Fra side 349.


Den første boken om Kristin er ikke dårlig, langt i fra, så ikke misforstå meg når jeg skriver jeg liker bok to aller best. Mon tro om bok tre klarer å være like god? Det tviler jeg på! Men jeg bare vet den er bra. Det er lettere for meg å lese bok to enn en. Hvorfor det er sånn må være fordi handlingen  i bok to opptok meg mer; jeg synes det går fortere og er mer interessant. Kanskje ble jeg vant til det gamle språket også slik at det ble lettere å lese? Lesingen av denne store trilogien går jo ikke akkurat raskt. Det er mektige greier for meg dette. Jeg liker det godt, da! Undset skriver ikke alltid alt rett frem; en må lese mellom linjene. Akkurat nå har jeg tatt meg en Undset-pause og leser uleste magasiner som har stått ulest i bokhyllen og en lett novellesamling. Jeg tror jeg er klar til å ta fatt på den siste boken etter novellene. Jeg får se.


Husfrue av Sigrid Undset 
338 Sider 

7. Opplag 1992
H. Aschehoug og Co (W. Nygaard) 1986
Orginalt utgitt i 1921
ISBN 82-03-15270-8
Norge
Roman
Trilogi

Bokkilde: min egen, kjøpt selv, brukt. 





Jeg har også en Musikkblogg





mandag 20. mars 2017




Ute på kjøkkenet en dag tenkte Leena tilbake på Holifeiringen hun likte så godt som barn, når faren pleide å vekke henne om morgenen med å rope inn gjennom vinduet. Når hun løp ut for å finne ham, ventet han og dusjet henne med farget pudder. Leena hvinte alltid når skyer av turkis og rødt dalte ned over henne. Faren lot som om han løp sin vei mens Leena og moren løp etter ham, men til slutt ble også han dekket fra topp til tå i en regnbue av farger, og vårens ankomst var nå behørig hyllet. 


Fra side 127 i romanen Gyllen sol av Shilpi  Somaya Gowda.