søndag 14. mai 2017

KORSET AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 3/3

Han var hugget ned, og da måtte hun dø som et tre hvis røtter er gjennomskåret. De unge runner som var skutt op omkring hennes fang, de fikk nu gro på sin egen rot. 
Fra side 826. 


Etter en liten pause der jeg har lest to andre lette bøker var jeg klar til å fortsette på trilogien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Korset (1922) er den tredje og siste boken. I slutten av bok to, Husfrue (1921) slipper Erlend ut av sitt fangenskap hos kongen. Det var like før det tok livet av ham. Heldig er Erlend, Kristins ektehusbond, som slapp unna med livet i behold. Men prisen på hans landsvik er høy. Han mister alle sine eiendommer og fremtiden til alle de syv sønnene er ikke lenger sikker. Nå bor de på Jørundgård, gården Kristin har etter sin far og mor, gården der hun vokste opp i barndom og ungdom før hun ble gift med Erlend og flyttet til gården Husaby som de nå har mistet.

Det er mange livs-forandrende hendelser i siste bok. Det er spennende. Trist. Fint. Skummelt. Dramatisk. Trivelig lesning i Korset er det ikke. Kristin og Erlends forhold holdt seg lidenskapelig på både godt og vondt helt til den bitre slutt. Det gikk ikke slik med Krisin som jeg hadde håpet. Bedre skjebne hadde hun fortjent; hun som arbeidet hardt som en slitt okse året rundt, hver dag  . . . Et realistisk liv.

Det er så mange mennesker å holde styr på! Umulig! Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet ned alle menneskene jeg kom over fra side 1 i den første boka. Et det ein ting jeg har lært etter å ha lest om Kristin er det at jeg må passe meg for å ikke bli så bitter. Ikke at hun ikke har godt grunnlag for sine følelser; men hva hjelper det å ha et slikt bittert sinnelag - jeg vil aldri få det godt om jeg ikke slipper noe av det jeg bærer. Jeg må lære av Kristin Lavransdatter! Jeg må bli gi slipp. I det minste fortsette å prøve.
Jeg måtte ta meg flere lesepauser. Lese noe annet. Magasiner, lettere bøker. Det synliggjøres hvor mye hardere kvinner blir dømt og snakket vondt om enn sine likemenn også i middelalderen, slik som i dag. Kvinner dømmes sønder og sammen for å ha hatt sex utenfor ekteskapet. Om de blir tatt med vold blir de enten ikke trodd, eller så er voldtekten selvforskyldt. Høres det kjent ut? Slik er det fortsatt. Om en ung mann eller voksen gutt blir for å få en løsunge er det ikke mye å snakke om. Pytt sann; slikt skjer. Om en ung kvinne eller voksen jente blir for å gjøre det samme . . . da er fremtiden hennes knust og omdømmet hennes kan aldri repareres. Slik blir det skildret av Undset, men forfatteren kritiserer ikke. Hun bare forteller. Slik som hun har hele tiden fortalt historien til Kristin med en viss avstand, i luften ser hun ned og skildrer vidt og bredt og episk. Undset skriver med verdighet og ro. Om det så er landsvik, voldtekt, drap, barnefødsler eller arbeidsoppgaver skildres alt vakker og stoisk.

De utrolige naturskildringene som er som en elv som flyter gjennom hele trilogien er så bra. En blir så glad i alle menneskene; spesielt elsker jeg Simon. Simon som fortsatt elsker Kristin etter alle disse år, og som nå er gift med lillesøsteren hennes Ragnhild. Språket er perfekt. Utsøkt. Sånn rent bortsett fra at jeg ikke forstår absolutt alt av gamle norske, viking og middelalder-ord. Det gamle og ukjente gjør språket poetisk. Og jeg forstår stort sett den større sammenhengen. Det er så rart å tenke på: Erlend og Kristin var aldri virkelige mennesker som levde under middelalderen. De er karakterer i tre bøker. De føles så realistiske - alle menneskene og historiene deres. Det var vondt å lese ferdig. Ingen flere sider.
Det har vært en stor og mektig leseropplevelse. Bedre enn dette blir det ikke. 

Korset av Sigrid Undset
7. Opplag 1992
Orginalt utgitt i 1922
H. Aschehoug & Co
ISBN 82-03-15270-8
349 Sider
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv på bruktbokssalg
Norge
Trilogi
Roman
Middelalderen 


Jeg har også en Musikkblogg

søndag 7. mai 2017

ET STED PÅ GRENSEN AV EMILIE EDLAND





Jeg elsker ham, han er ikke min. 

Fra side 317.


Denne boken ble sent meg av forlaget før den kom ut i butikkene. Nå når jeg skriver dette er boka ute og til salgs! Denne boken er en lettlest erotisk roman om Nora, en ung kvinne i snart midten av tyveårene. Nora lever for god sex, og mer enn det elsker hun å forføre de mest uoppnåelige og kjekke mennene. Det er en sport for henne. Det er ikke det at hun er nymfoman eller noe slik, hun er kresen, hun har regler, sunne regler! F.eks er hun nøye med prevensjon, og hun har ikke sex hvis hun selv eller den andre er under sterk påvirkning av alkohol. Hun går på universitetet og studerer første året i litteratur. Den ene foreleseren hennes oppnår oppmerksomheten hennes med storm. Han må hun ha! Nicholas. Men Nora med alle sine regler blir usikker. Denne mannen er nemlig ikke helt tilgjengelig . . . Å skulle innlede et seksuelt forhold til ham er litt på grensen. Eller er det egentlig det?

Nora har en selvtillit rundt kropp og egen seksualitet fra en annen verden. Denne jenta er ikke usikker på seg selv når hun ser seg i speilet! Derimot har hun store kvaler med å finne sin plass i samfunnet, og i familien. Selv om alt virker perfekt uten i fra med rike foreldre og perfekt kropp har det vært mye sorg og mistrivsel bak familiens fire vegger. Det har Nora følt følgene av i voksen alder.


Men det er jo problemet! De forteller oss at vi kan oppnå alt, bli alt, gjennomføre alt. Vi skal ha den perfekte utdanningen og jobben, få god lønn og skape karrierer. Så skal vi være sexy, muskuløse, sosiale. Samtidig skal vi faen meg være den perfekte husmor anno 1950. Vi skal bake, fylle huset med perfekt interiør og vannskjemmende unger i merkeklær. I tillegg skal vi ha fantastisk sex med menn som vi skal elske over alt på jord. Det er til å gråte av. Jeg orker ikke mer. 

Fra side 192.


For min del ble denne historien veldig overfladisk. Det manglet liksom sjel i boksidene. Når boken er morsom er den på sitt beste. Liker godt humoren og skulle også gjerne fått vite mer om barndommen til Nora også (selv om den ikke er morsom). Romanen er på 350 sider og er svært lettlest; sidene bare fløy unna. Jeg hadde under 200 sider igjen av trilogien om Kristen Lavransdatter da jeg begynte på denne, jeg trengte å lese noe lett, en pause fra Undset. Det har vært en underholdende lesestund men jeg synes roman er alt for lettvint. Den inneholder også for mange gjentakelser og det ble kjedelig.

Forfatteren skriver under pseudonym. Forlaget skriver det er en kvinne og hun er 31 år med master i litteratur. Det er allerede planlagt en oppfølger til denne boken om den selger godt.

Et sted på grensen av Emilie Edland
Juritzen Forlaget 2017
ISBN 978-82-8205-971-8
Gratis lesereksemplar
350 Sider
Norge
Erotisk roman




Jeg har også en Musikkblogg

mandag 1. mai 2017

first of May







It was the first of May, and the morning air was trying hard to lift my sadness.





Fra side 100 i romanen When God Was a Rabbit av Sarah Winman.






Jeg har også en 




MUSIKKBLOGG 


OG EN 


SITATBLOGG



lørdag 15. april 2017

MØRKETS FYRSTINNE AV ELIN BRODIN - NOVELLER


Det hender at Anna lar være å spise i dagevis. Da drikker hun bare kaffe. Ikke for å gå ned i vekt, men fordi fordøyelsesprosessen uroer henne. Uten at hun vet hvorfor. Hun har ikke noe prinsipielt imot materie, sansning og kroppsfunksjoner - hun vet bare ikke alltid hvordan hun i praksis skal ta det. 

Fra side 72. 


Bildekilde: Bokelskere.no

Jeg ble kontaktet av Nora ved Bokvennen Forlag AS; hun spurte om jeg ønsket å motta et lesereksemplar og lese. Ja takk! Jeg synes forlaget har gjort en god jobb ved å beskrive denne novellesamlingen selv, derfor blir det gjort noe jeg sjeldent gjør: jeg kopierer forlagets egen beskrivelse av boken:

Mørkets fyrstinne er en samling originale, fantasifulle beretninger med et rikt spenn – alt fra ganske realistiske skildringer til ren fabellitteratur, inkludert et par spøkelseshistorier av klassisk sort. Som grunntema utforskes begrepsparene individ–samfunn og natur–sivilisasjon, med både et samfunnskritisk og et metafysisk perspektiv.

Fristende beskrivelse, ikke sant? Jeg hadde aldri lest noe av Elin før. Hun har gitt ut over tredve bøker innen flere forskjellige sjangre og jobber som oversetter. Mitt førsteinntrykk av selve boken var positiv, jeg synes fremsiden er lekker! Samlingen inneholder hele nitten noveller.

Den aller første novellen er trist, stille, melankolsk, grå og fin . . . Den falt ikke helt i smak men jeg ser klart hvor bra den er. Tema er barnemishandling og det er ikke den eneste novellen som omhandler dette. Faktisk er det flere med omsorgsvikt i hjemmet som grunntema og det er vondt, men også godt å lese om. Det er så viktig at slike ømme tema blir tatt på, visst frem! Heller ikke den andre novellen falt i smak, den er for enkel og tragisk for meg; og dermed hadde boka og meg en heller dårlig start. Men så skjer det noe. Neste novelle. En slags spøkelseshistorie, kort og god om døden. Full klaff! Jeg elsket den. I neste novelle er språket godt. Igjen er det omsorgsvikt på agendaen; voksne mennesker som sliter med bakgrunn i ting som ble sagt og gjort i de tidlige år. Det ble ingen fulltreffer men jeg klarer å se at denne novellen er god. Neste novelle overrasket meg med å være science fiction! Det er en gang i fremtiden og mennesket har mestret å reise til og kolonisere andre planeter. Novellen er fin og spennende. Perfekt. Jeg elsker den. Også neste novelle er sci-fi, og den er kjempe morsom og kort, jeg ler høyt mens jeg leser. Full treff, igjen. Heldigvis byr boken på flere sci-fi-fortellinger enn disse og det er sci-fi-ene jeg liker aller best. Noe som overrasker meg for sci-fi er vel det jeg har lest minst av i voksen alder.

Spøkelses historiene er også favorittene selv om det ikke er de det er flest av. Jeg skulle gjerne hatt flere av dem, altså.


«Er du glad i meg fremdeles, da?» 
«Det virker som om du er den kroppen jeg trenger i tillegg til min egen,» sa Brage. «Hvis det er det du mener.»

Fra side 264. 


Det er filosofisk og samfunnskritisk: det er tema som går igjen uansett hvilken sjanger novellene tilhører. Det vises frem mennesker i samfunn som ødelegger og forurenser sine egne og andres planeter. Mennesker som følelsesløse monstre. Høres det kjent ut? Dette er jo ikke langt fra sannheten. Dette ER sannheten. Så er det alle novellene med tema som omsorgsvikt og barnemishandling. De er vonde å lese. Tungt. Viktig. Så her er det mangt å velge mellom. Spøkelseshistorier, realisme, sci-fi, skrekk, humor, filosofi, samfunnskritikk, magi og dystopi. Novellene blir bare bedre og bedre jo lengre ut i samlingen jeg kommer (bortsett fra noen få unntak).
Denne novellesamlingen har fått meg til å både tenke og føle. Språklig er de bra. Jeg har absolutt ingenting å si på språket. Novellesamlingen inneholder riktig nok noen få noveller som rett og slett ikke falt i smak men de fleste novellene gjorde det og det så det sang etter! Det drar leseropplevelsen opp til en sjeldent god leseropplevelse. Nå skal Kine (link til bloggen hennes) få boken av meg. Sånn holder vi på, flytter bøker over i hverandres bokhyller etter hvert som de blir lest. Gir de videre, igjen, til noen andre etter endt lesning. Vi beholder ikke alle bøkene vi eier og har lest. Blir for fullt da.



Mørkets fyrstinne av Elin Brodin 
Fortellinger 
Bokvennen Forlag AS 2016
ISBN: 978-82-7488-670-4
275 Sider 
Norge
Innbundet
Bokkilde: Lesereksemplar 




Jeg har også en Musikkblogg

tirsdag 4. april 2017

rent vårlig



Kristin satt i hallen og visste ikke hvad hun skulde ta sig til - det var som hun ikke orket å begynne på noget.  
Sollyset flommet ned gjennom ljoren - hun følte at ute måtte det være rent vårlig idag. Så reiste hun sig og kastet en kåpe om sig. 


Fra Husfrue av Sigrid Undset. 



Jeg har også en Musikkblogg

lørdag 1. april 2017

BROWN CHEESE PLEASE - NORWAY INSIDE OUT FROM THE OUTSIDE IN



Bildekilde: Bokelskere,no

En dag jeg var på vei til Kine for å se en film eller to satt hun utenfor i skyggen og leste denne lille boken da jeg kom frem, svettende med en glad hund. Vi snakket litt om den. Jeg syntes den virker morsom og noen måneder senere spurte jeg om jeg kunne få låne "Brunost-boka"? Det var greit.


Jeg hadde lest i bøkene om Kristin Lavransdatter en stund; jeg ønsket meg en liten pause og lese noe lettere; denne virket perfekt. Jeg begynte å lese, leste et stykke for så å legge den fra meg igjen i noen uker. Jeg trodde den ville være morsom og lettlest. Det ble ikke helt slik jeg hadde tenkt fordi:

1. Jeg leste den på sengen når jeg var småtrøtt

2. Den er på engelsk og jeg oppdaget jeg ville trenge en ordbok

3. Illustrasjonene er tettpakket med liten skrift ved siden av seg

4. Skriften som er valgt er type "barnslig" og "naturlig" som i en notatbok.

Dette gjorde det ble anstrengende å lese på sengen. Men jeg tok opp boken igjen etter en stund og prøvde . Denne gangen bedre forbredt med ordbok (mobil) ved siden av og bedre leselys. Det står bak boken Jenny K. Blake har bodd i Norge i tre år. Hun er fra Australia. I denne lille boken skriver hun både på norsk og engelsk. Jeg går ut i fra at ikke alle norske ord og uttrykk kan oversettes. Det er sjarmerende måten hun har gjort det på. Tegningene hennes er søte og morbide. Hun har en morsom og unik strek. Den kan minne litt om streken til tegneseriekarakteren Lenore (link). Det er veldig morsomt og sjarmerende. Jeg ler høyt flere ganger. Noen steder er skriften fryktelig liten. Det trekker leseropplevelsen ned men ødelegger ikke for det helhetlige positive inntrykket. Jeg synes Jenny K. Blake har tatt oss nordmenn på kornet! På det andre forsøket mitt leste jeg den ut i en sitting (ligging, i senga). Jenny har gitt ut det jeg tror er tre lignende bøker til. Jeg ønsker å lese de på et tidspunkt!

Takk for lånet, Kine!


Brown Cheese Please av Jenny K. Blake
Norway inside out from the outside in
Schibsted Forlag AS, Oslo 2003
12. Opplag, 2015
ISBN 978-82-516-2042-0
143 Sider
Bokkilde: lånt av Kine (link til bloggen hennes)
Australia
Innbundet
Humor
Illustrasjon





Jeg har også en Musikkblogg






fredag 31. mars 2017

HUSFRUE AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 2/3


Nu kjente hun det igjen. Dypt inne i fanget hennes kjentes det som en fisk slo med sporden. Og igjen var det som hele jorden rørte sig omkring henne, og hun blev svimmel og svak, men ikke så meget som første gangen. 

Fra side 264.


Jeg har lest bok to i trilogien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Dette er mektige greier. Middelalder, kristendom, overtro, politikk og ekteskap er noen stikkord. Kristin er endelig gift med sin drømmemann Erlend. De to er lykkelige. De er på gården til Erlend, Husaby. Det som møter Kristin der er ikke helt det hun hadde forventet . . . Kristin kommer fra en ryddig og stolt storgård. På Husaby er det rot . . . Kristin begynner å rydde, hun blir kjent med tjenestefolket og vinner raskt deres tillit. Sammen får de Husaby på føttene igjen. Det er en ren fryd å lese om hvordan Kristin rydder opp! For en dame! Egentlig burde jeg kalle henne en jente, hun er jo fortsatt ung (men gammel for den tiden) innen hun ble gift.


Den tredje kvelden tok de nattely i en stenbod. De hadde hatt styggvær og skodde, men Erlend syntes å finne frem like sikkert. Lavrans hadde merket sig dette at Erlend hadde et forunderlig sikkert kjennskap til alle tegn og merker i luft og på jord, dyrs vesen og vaner - og alltid visste han hvor han var. Og alt det som han selv, fjellvant som han var, hadde lært sig ved å se og gi akt og minnes, det syntes den annen å vite rent blindt. Erlend lo av det selv - men han bare kjente det på sig. 

Fra side 315. 


Kristin går med et barn i seg som begynte å vokse flere måneder før de ble gift. Tungt har hun hatt det der hun har gått og bært på synden helt alene. Kristin går barføtt med spedbarnet på ryggen i pilegrimsferd for å lette sin sjel og bli tilgitt sine synder av selve erkebiskopen. Erlend burde også ha gått - det nevner presten - men Erlend ble hjemme.
Som bakteppe er det uro i landet. Noen synes ikke kongebarnet har de beste rådgiverne. Kristin har lite med dette å gjøre; hun er jo kvinne må du vite . . . Hun sliter med psyken; hun føder Erlend barn etter barn og tappes av dette. Det tærer på kroppen og sinnet; hun er en skygge av seg selv. Det er realistisk og vondt å lese om. Kristin er nesten ikke til å være i hus med i Husfrue. Hun er sint og bitter på Erlend for synden  han lokket henne inn i i Kransen. Erlend rømmer til havs i Kongens ærender. Der føler han seg fri.


«Har Lavrans! Aldri har jeg hørt at min hustrufar blandet sig i andre saker enn det som rørte hans og hans venners eiendommer -» 
«Han gjør det nok ikke ofte,» sa herr Erling. «Men jeg skjønte da så meget, nu jeg var inne på Neset, at når Lavrans Bjørgulfssøn tar til orde i en sak, så får han fullt følge - for han taler ikke uten han kjenner en sak så godt at hans ord vanskelig kan veltes. Nu, om disse tilgangene skal han nok ha skiftet brever med frendene sine i Sverige - fru Ramborg, hans farmor, og herr Erngisles farfar var jo børn av to brødre, så han har stor slekt derinne. Så stillfarende en mann som han er, din værfar, så har han ikke liten makt i de bygdene hvor folk kjenner ham - enda han bruker den ikke ofte.»

Fra side 349.


Den første boken om Kristin er ikke dårlig, langt i fra, så ikke misforstå meg når jeg skriver jeg liker bok to aller best. Mon tro om bok tre klarer å være like god? Det tviler jeg på! Men jeg bare vet den er bra. Det er lettere for meg å lese bok to enn en. Hvorfor det er sånn må være fordi handlingen  i bok to opptok meg mer; jeg synes det går fortere og er mer interessant. Kanskje ble jeg vant til det gamle språket også slik at det ble lettere å lese? Lesingen av denne store trilogien går jo ikke akkurat raskt. Det er mektige greier for meg dette. Jeg liker det godt, da! Undset skriver ikke alltid alt rett frem; en må lese mellom linjene. Akkurat nå har jeg tatt meg en Undset-pause og leser uleste magasiner som har stått ulest i bokhyllen og en lett novellesamling. Jeg tror jeg er klar til å ta fatt på den siste boken etter novellene. Jeg får se.


Husfrue av Sigrid Undset 
338 Sider 

7. Opplag 1992
H. Aschehoug og Co (W. Nygaard) 1986
Orginalt utgitt i 1921
ISBN 82-03-15270-8
Norge
Roman
Trilogi

Bokkilde: min egen, kjøpt selv, brukt. 





Jeg har også en Musikkblogg





mandag 20. mars 2017




Ute på kjøkkenet en dag tenkte Leena tilbake på Holifeiringen hun likte så godt som barn, når faren pleide å vekke henne om morgenen med å rope inn gjennom vinduet. Når hun løp ut for å finne ham, ventet han og dusjet henne med farget pudder. Leena hvinte alltid når skyer av turkis og rødt dalte ned over henne. Faren lot som om han løp sin vei mens Leena og moren løp etter ham, men til slutt ble også han dekket fra topp til tå i en regnbue av farger, og vårens ankomst var nå behørig hyllet. 


Fra side 127 i romanen Gyllen sol av Shilpi  Somaya Gowda.



tirsdag 14. mars 2017

KRANSEN AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 1/3




Bildekilde: Bokelskere.no


Hun visste at villskogen rådde ulv og bjørn, og under stenen bodde troll og stusser og alvefolket, og hun blev redd, for ingen visste tall på dem, men der måtte være mangfoldige flere av dem enn av kristne mennesker. 

Fra side 18. 



Jeg har lest min aller første bok av Sigrid Undset! Og ikke den siste; i bokhyllen min har jeg flere uleste og nå holder jeg også på å lese bok to, Husfrue, i trilogien om Kristin Lavransdatter. Den første boken i trilogien, Kransen, kom ut i 1920. Senere (1928) fikk hun Nobelsprisen for sine middelalder-romaner. Boken jeg leser kjøpte jeg på et bruktboksalg i 2012. Tyve kroner mener jeg at jeg betalte for den, noe som er ganske billig for å si det mildt, spesielt med tanke på at det er alle tre romaner i en. Murstein.


Jeg har hørt så mye bra og lest så mange anmeldelser om Kristin av dere andre bokbloggere; jeg gledet meg helt vilt til å starte på den. Og endelig ble det Kristin sin tur. Da jeg begynte å lese fikk jeg litt sånn boksjokk: Ojsann, det var et gammelmodig språk. Utgaven jeg leser er fra 1992. Det er fint forlag har beholdt det gamle. Heldigvis ble jeg vant til språket, selv om jeg leser tregere på grunn av det. Det er mange gamle ord som er fremmede for meg så jeg følger nøyaktig med i teksten så sammenhengen skal stå klart for meg. Noe poetisk blir det også med alt det gamle, det er jo vakkert.


Så red de ut av gården i grålysningen. Tåken lå hvit som melk over bygden. Men om en stund tok den til å bli lettere, og så sivet der solskinn igjennom. Og dryppende av dugg lyste frem i den hvite dis, voller, grønne av håen, og bleke stubbmarker og gule trær og rogn med glinsende røde bær. Fjellsidene skimtet blå og stigende op i dis og damp - så revnet tåken og drev i dotter mellom liene, og de red nedover dalen i det herligste solskinn. Kristin fremst i flokken ved sin fars side. 



Fra side 26.


I kransen begynner det med barndommen til Kristin. Hun bor på "Jørundgård øverst på Silsvollene". Foreldrene hennes er dypt religiøse. Dette finner sted i middelalderen. Moren til Kristin er det jeg vil kalle en introvert; hun er folkesky og holder seg stort sett for seg selv. Hun har mistet mange barn og det har sett sitt preg på henne. Faren, Lavrans, er kjent for sin gode fysikk og vakre trekk i ansiktet. En bonde er han, men ligner en ridder. Jeg må si det som det er: jeg ble forelsket i Lavrans. Mannen som ligner en ridder i kropp og moral.
I denne historien får folketro og kristendom begge plass. Folketroen finnes fortsatt selv om de aller fleste har blitt introdusert for kristendommen innen Kransen finner sted. Kristin går i lære hos Åshild, går i føttene på henne og plukker urter, samler dugg fra bladene i sennatta og tåken. Åshild er en kjent trollkvinne som de fleste skyr. Når lillesøsteren til Kristin blir syk "driter" moren til Kristin i kristendommen og søker hjelp hos Åshild. Kristin lærer som liten hvordan å ta vare på lillesøsteren, som er sengeliggende, med kjerringråd og trolldom. Også presten i bygda hjelper til på sin måte. Lillesøsteren lever lenger enn noen skulle tro.


«Hvordan ser han ut, denne Erlend av Husaby?»«Å,» sa Lavrans og drog på det. «En vakker kar er han - på et vis. Men ikke ser han ut som han dugde til meget annet enn dåre kvinner.»

Fra side 174.


Kristin er lovet bort til  Simon Andresøn. Heller vil hun ha Erlend Nikulaussøn. Erlend har allerede to barn med en annen manns kone. De to, Erlend og Kristin, forelsker seg og ligger sammen i skyggene, i skjul. Lavrans liker Erlend dårlig og det samme gjør jeg. Jeg vet jo hva som kommer til å skje og ikke; jeg har jo lest bokanmeldelser. Det er vondt å være på feil side av boksidene. Jeg ønsker å like Erlend men makter det ikke. Undset er så god at jeg likevel forstår kjærligheten deres.
Det ble lettere å lese. Nå holder jeg på med bok to, Husfrue, og liker den bedre enn den første. Det er liksom lettere å lese. Jeg har igjen under to hundre sider av den. Det er en fryd å lese om Kristin. Selv om det går tregt. 


Korset av Sigrid Undset
7. Opplag 1992
H. Aschehoug og Co (W. Nygaard) 1988
ISBN 82-03-15270-8
244 Sider
Hard innbindning
Bokkilde: Min egen, kjøpt brukt
Roman
Trilogi
Norge




Jeg har også en Musikkblogg



fredag 3. mars 2017

I read books and draw life from the eye




I read books and draw life from the eye, all my life is drawings from the eye.



Fra sangen Grey Seal fremført av Elton John. 



Jeg har også en 


OG EN 






torsdag 2. mars 2017

Want to read books in the studies of men



Want to read books in the studies of men born on the breeze and die on the wind


Fra sangen This Song Has No Title fremført av Elton John. 



Jeg har også en 


OG EN 





onsdag 1. mars 2017

minuscule specks of dust







The seagulls were loud that morning and drew me harshly away from the stillness of the bed. I picked up my water and drank through the minuscule specks of dust that had landed on the surface during the night. The house was quiet, my room stifling and radiator hot. I got up and went to the window and opened it wide to spring. It was still cold with not a hush of breeze, and the cloudless sky reached beyond the trees like the morning itself, suspended, unmoving, waiting.





Fra side 153 fra When God Was a Rabbit av Sarah Winman.






Jeg har også en 



MUSIKKBLOGG 


OG EN 


SITATBLOGG








tirsdag 28. februar 2017

BOKEN VEIEN TIL FØRERKORTET




Bildekilde: Bokelskere.no



Jeg er tjueseks år gammel, blir tjuesju i år. Jeg har enda ikke tatt førerkortet. Hovedsaklig fordi jeg har diagnose på sosial angst, agorafobi og panikkangst. Jeg har heller ikke hatt økonomi til å egentlig tenke på å ta kjøretimer etter at jeg ble så psykisk syk at jeg ikke har klart å komme meg i arbeid fast, enda. Mamma har aldri villet øvelseskjøre med meg, ikke den gangen jeg ville ta førerproven og var frisk nok (modig nok). Da vi var på et kjøpesenter sammen i fjor bestemte hun seg for å kjøpe denne boka til meg på Norli. Det kom litt ut av det blå egentlig. Selv om jeg tror det er ikke noe håp for meg her i verden; at førerkort og bil er noe som er for godt for meg, noe jeg ikke fortjener eller noen gang vil få til - syntes jeg det ikke skadet å i det minste lese boken. Sakprosa og faglitteratur er noe av det jeg leser MINST. Jeg er skikkelig dårlig på å lese det, må liksom tvangslese og bruker skikkelig lang tid på fagbøkene; må liksom ta mange pauser og lese skjønnlitterære bøker samtidig. Det må sies jeg får en mye deiligere følelse etter å ha avslutter en sakprosa (spesielt faglitteratur) enn for eksempel en roman. Dere må tro jeg var fornøyd da jeg hadde klart å fullføre denne boken. Jeg begynte i mai to tusen og seksten og fullførte den i februar to tusen og sytten. He he.


Veien til førerkortet for klasse B er skrevet av Kjell Torsmyr, Jarle Nermark og Dagfinn Moe. Jeg skal ikke skrive om hva boken handler om og slikt - det er jo ganske åpenbart. Jeg gruvde meg veldig til å begynne å lese den. Jeg utsatte det ikke; jeg begynte ganske raskt å lese rett etter at jeg fikk den. Men bare tanken på å lese om å ta kjøretimer ga meg angst. Jeg satt der i sofaen hjemme alene i min lille dritt hybelleilighet jeg leier med boka på fanget, høy puls. Og var fysisk kvalm. Angstkvalmen. Den verste. Jeg har fortalt dere på bloggen min at jeg elsker når sakprosa-bøker har bilder. Da går lesning lettere synes jeg. Veien til førerkortet har mange bilder. Men noen av dem kunne vært bedre. På side tredve står det "Føreren i den grønne personbilen". Bilen på illustrasjonen ser mer gul ut. Jeg la fra meg boken noen måneder. Jeg kjedet meg og ble rastløs. Jeg leste en krim av Jo Nesbø før jeg prøvde igjen. Jeg leser de anbefaler å kjøre med kjørelærer den første gangen en kjører bil. På den måten trenger de ikke å avlære oss noen feil vi allerede har lagt på oss. Det samme sa mamma. Det var derfor hun ikke ville kjøre med meg da jeg var atten. nitten. Eller tyve. Så ble jeg jo syk etter det og da var det ikke lenger aktuelt for meg. Jeg hatet henne lenge for hun ikke ville hjelpe meg. Jeg turte nemlig ikke å ta noe kjøretime før jeg hadde kjørt litt først. Angsten har alltid vært der. Så kom jeg ingen vei da. For jeg turte ikke å kjøre med noen andre enn mamma. Jeg satt fast. Jeg hater henne ikke for det lenger. Jeg har blitt litt mer voksen i hodet. Men jeg kjenner ingen som ikke har kjørt med familie, venner eller kjæreste før sin første kjøretime.
Jeg kunne så lite om bilens verden, at da min venninne fortalte meg det var lovpålagt å ha forsikring på bilen ble jeg skikkelig overrasket. Og glad så klart. Ha ha.


Jeg har selv hindret noen i å kjøre etter å ha drukket. Jeg har sett folk ta en øl for så å kjøre hjem. Jeg har blitt tilbudt å bli kjørt hjem av folk som har drukket eller røykt ulovligheter, eller begge deler samtidig. Når jeg har visst om det på forhånd har jeg alltid takket nei. Jeg leser det er "forbudt å bruke signaler for moro skyld eller for å hilse på venner". Jeg blir tutet på av venner og bekjente hele tiden. Det vil si; det hender seg. Noen ganger liker jeg det. Men som regel ikke. Jeg skvetter så. Og rekker nesten aldri å få med meg hvem det er som kjører. Jeg kommer til Vikeplikten. Den er så vanskelig. Jeg forstår ikke alt jeg leser om den. Kanskje den er lettere i praksis? Så vanskelig syntes jeg vikeplikten er at det tok meg flere måneder før jeg turte å ta i boken igjen. Den lå og støvet.


Jeg tvangsleser. Min største motivasjon:
1. Har villet lese boken lenge før jeg fikk den
2. Det gir god statistikk (som jeg jo har sluttet å føre) eller gode lesepoeng å lese faglit.
3. Jeg er nysgjerrig på bil og førerkort. Jeg kan jo ingenting. Det er en verden jeg ikke tilhører.


Denne boka har blitt en representant for alt jeg aldri vil oppnå. Å fullføre boka er blitt en form for selvdisiplin. Det virket jo ikke som mye vits å lese den ferdig når jeg ikke har tro på at jeg noen gang skal tørre å ta kjøretimer. Panikkangsten, det sosiale, ikke minst angorafobien er for sterk. De sier at det største i verden er kjærligheten og blåhvalen. Men for meg er ingenting større enn angsten. Mens jeg leste minnet jeg meg selv på at jeg er nysgjerrig og liker å lære nye ting. På den måten ble det ikke meningsløst å lese ferdig selv om jeg for alltid vil være en som går, og tar kollektiv transport.



Veien til førerkortet av Kjell Torsmyr, Jarle Nemark og Dagfinn Moe
Personbil
Lærebok klasse B
ATL
2015
ISBN 978-82-7310-312-3
302 Sider
Kilde: Min egen, fått av mamma
Norge
Faglitteratur





Jeg har også en 


OG EN 



vår eller kulde




Mørket kom noen minutter senere hver kveld. Alle ventet på vår eller kulde, en av delene, men begge uteble. 


Fra side 549 i Panserhjerte av Jo Nesbø. 



Jeg har også en 


OG EN 



tirsdag 14. februar 2017

DE BESTE BØKENE JEG LESTE OG HØRTE I 2016



1. The Art of War av Sunzi 
Jeg lyttet til den med appen LibriVox med mobilen min. Den er en klassiker. Favoritt!


2. Katten - atferd og velferd av Bjarne O. Braastad 
Faglitteratur/sakprosa. Lest, ikke hørt. Boka lånte jeg av en venn.


3. Hundens historie- fra ulv til hund av John Unsgård
Faglitteratur/sakprosa. Lest, lånt av en venn. I disse dager da ulvene holder på å bli utryddet i Norge er denne boka en godlesning. Så har jeg en hund hos meg da. Så er jeg glad i dyr.


4. The Red Tree av Shaun Tan 
Vakker! Lånte den av en venn.


5. Fornuft og følelse av Jane Austen 
Åhh! Favoritt! Lånte den av Kine.


6. Haruki og jeg av Nils-Øivind Haagensen 
Dikt. Lånte den på biblioteket.


7. Livets spill av Knut Hamsun 
Skuespill. Kjøpt selv og lest som ebok.


8. Snart sover du - et års god natt av søstrene Haddy N'jie og Lisa Aisato 
Innmari fin. Den snek seg frem i lesekøen husker jeg. Lånt på biblioteket. Barnebok, men som alle gode barnebøker kan den leses av alle.


9. Tenk som en hund - bli en bedre hundeeier av Linn. H. Jansen
Bare ble med meg hjem fra biblioteket uplanlagt. Faglitteratur/sakprosa. Et lettlest, god bok om hund. Med masse bilder. Elsker når sakprosabøker har masse bilder!


10. Elskede Poona av Karin Fossum 
Jeg hørte den som lydbok, lånt på biblioteket. Jeg hadde lest den før, da jeg gikk på ungdomsskolen. Ville repetere den som lydbok denne gangen. Dritgod! Fav!


11. When God Was a Rabbit av Sarah Winman
Fra egen bokhylle, vunnet i en konkurranse i 2012. N-y-d-e-l-i-g roman. Hjerte!


12. Beatrix og dunklumpene av Cathrine L. Wilhelmsen og Elisabeth Talen 
Barnebok. Mottatt gratis lesereksemplar. Superfin.


13. Munch av Steffen Kverneland
Snek seg frem i leseplanen/køen. Anbefalt av min søster. Biografisk tegneserie. Annerledes, bra, favoritt!


Bildet stjal jeg fra Tumblr. Det er fra filmen Only Lovers Left Alive. Hjerte. 


Besøk gjerne 




og