Jeg leser i juni #4

I Arns fotspor av Dick Harrison ★★★★

Da jeg begynte på I Arns fotspor var jeg skeptisk. Jeg trodde den er skrevet bare for å trekke mest mulig penger ut av populariteten rundt romanene om Arn og Guillou. Den er ikke det. Dette er interessant lesning som er gjort med omhu. Visste du at det var tidlig på attenhundretallet ordet viking for første gang ble brukt (av en fyr som heter Erik Gustaf Geijer) og at etter det blomstret ”viking kunsten” opp, billedkunstnere strømmet til?  Visste du at det var Sverige som opplyste oss nordmenn og danskene om at ”Hei dere der borte, dere var også vikinger, det vi holdt på med og var før middelalderen kaller vi vikinger og vikingtid!” Vikinger hadde altså ingen aning om at de var noe, at de skulle bli kalt noe. ”Vikinger”. Visste dere at Finland var en del av Sverige helt til 1809 da? Det visste ikke jeg. Det var en tredjedel av Sverige.

I Arns fotspor er en historisk bok som fører oss inn i middelalderen i Sverige og som tittelen sier, viser vei inn i kirker og landskap der karakteren Arn utfolder seg i ridderromanene om Arn. Boka inneholder mange bilder å se på i tillegg til tekst. Det liker jeg. Jeg tok meg god tid med denne historiske boka og bare koste meg flere timer i strekk på sofaen og tittet på bilder, titter på kart, leste meg sakte frem, noterte og grublet. Koselig. Jan Guillou skriver selv i forordet at temaet i romanene om Arn er Den Hellige Krig mot Islam og vårt forhold til innvandring. Tja. Nå er det bok to om Arn jeg liker best og det er bok to (Tempelridderen) som har temaet Den Hellige Krig og innvandring som klarest tema. Bok en og tre er jeg mer usikker med, de vil jeg mene har Sverige oppbyggelse som rike som tema. Helt klart. Så sin originale tanke for tema har Guillou beholdt men et annet tema i tillegg har fått kommet frem mer.

Senere notert i notatboken min:
"Og siden byggingen av Sverige som stat og nasjon er mer tema enn ”Den Hellige Krig og toleranse” og at jeg klaget over dette, må jeg nå ta det tilbake fordi Sverige vokste så veldig og er sterkt fordi så mange innvandrere flyttet inn i Sverige i denne perioden."

Det er så greit å lese om middelalderen og oppdage at jeg fant det interessant, at jeg ikke leste det fordi det er tvang på skolen men fordi jeg valgte det selv. Det er noe med det; det du tvinges til å lese og hva du velger å lese. Utbyttet du sitter igjen med er alltid størst ved sistnevnte. Det jeg fant mest interessant av alt er at Sverige ble bygget som stat og nasjon og vokste seg sterkt fordi innvandrere flyttet til Sverige i middelalderen, innvandrere som hadde (og har) mye mer kunnskaper enn det nordiske folket, det nordiske krigslystne folket som nektet å ri på hest i kamp. Det er noe de uvitende nazistene kan ta seg tid til å tenke på.  Dette får meg videre til å tenke på innvandrerne vi har i Norge som så mange klager på. Vi burde heller slutte å klage og være åpne for at de deler kulturen sin med oss. Jeg mener, ”taco”? Vær så snill, til og med Mexicanerne sier at vår taco egentlig ikke er taco. Jeg synes Norge har kjedelige mattradisjoner. Sodd? Jeg vil heller ha kebab, curry, men ikke Sushi, det har jeg prøvd, jeg får det ikke til. Maten vil ikke ned spiserøret. Mest interessant for meg var det å lese Guillou skrive om språket hans i Arn trilogien og hvordan han kom frem til stilen for er det noe som har fascinert meg og som jeg tenker mye på så er det akkurat det, språket til Guillou. Det er så bra.

Jeg liker ikke trilogien om Arn noe mindre etter å ha lest I Arns fotspor. Boka viser oss hva for en god jobb Guillou har gjort og så mye han må har lest og satt seg inn i for å skrive historien om Arn. Jeg har bestemt meg for hvilke ridderbøker jeg skal lese neste gang jeg er gira på mer riddere, jeg skal lese den populære serien Game of Thrones. I to tusen og elleve på denne tiden leste jeg også om middelalderen, på en måte. Jeg leste Silmarillion av Tolkien og jeg hadde også nettopp begynt på bokserien om Sookie Stackhouse. Der er det ingen riddere dog.

Sitat i forordet av Jan Guillou som fikk meg til å le høyt:

Den første noe skuffende oppdagelsen jeg gjorde da jeg skulle konstruere en svensk ridder født omkring 1150, var at det ikke fantes noe Sverige.

Jan Guillou synes det er lettere å lese fransk og latin enn norrønt han:

For det andre slipper jeg i lange partier bort fra det gamle norrøne språket og kan flykte inn i en tenkt oversatt fransk og latin, noe som er mye lettere.

Så vakker kirke.

Sankt Erik.