fredag 28. juli 2017

HESTEN OG HANS GUTT AV C. S. LEWIS




Dette er fortellingen om noe som hendte i Narnia og Calormen og landene imellom i gullalderen da Peter var den store kongen i Narnia, og broren og de to søstrene hans var konge og dronninger under ham.  
Langt sør i Calormen, der en liten bekk renner ut i havet, bodde det i de dager en fattig fisker som het Arsheesh, og sammen med ham bodde der en gutt som kalte ham far. Gutten het Shasta. 


Begynnelsen på Hesten og hans gutt av C. S. Lewis.




Jeg holder på å lese alle bøkene i serien om Narnia. Bøkene betegnes som barneklassikere, men de er ikke i 1001-lista. Jeg leser bøkene på norsk. Jeg låner alle de syv Narnia-bøkene i en samlet utgave av Kine (link til bloggen hennes) og bøkene i den utgaven er i den rekkefølgen Lewis anbefaler oss å lese dem. Nå har jeg lest min tredje: Hesten og hans gutt. Jeg har likt alle jeg har lest så langt (Drømmen om Narnia, 1955 (Løven, heksa og klesskapet, 1950)) men Hesten og hans gutt (1954) er favoritten så langt. Det er den femte Narnia-boka Lewis ga ut. 


Boka begynner med et kart og det er en særdeles god start; det er ingenting jeg liker bedre i en bok enn tilstedeværelsen av et kart. Denne boka er ikke filmatisert og det gjør leseropplevelsen mer spennende siden det er umulig for meg å vite hva den handler om og hva som vil hende karakterene. Legg merke til tittelen på boken; det er ikke Gutten og hans hest - men omvendt: Hesten er fra Narnia og er dermed både meget intelligent og kan å snakke. Ikke minst er Hesten som heter Bri eldre enn gutten og må lære ham å ri da han aldri har sittet på en hest før. Sammen rømmer Bri og Shasta fra sine undertrykker- og slavedrivere. Retningen er Narnia og hesten Bri viser veien. Hesten kaller Shasta "et lite føll" og jeg synes forholdet dem i mellom er vakkert med ikke rent lite humoristiske dialoger dem i mellom på turen. Bri er en stor og sterk krigshest av ypperste sort. Han er stolt og hovmodig (men snill). Av og til må Shasta hjelpe Bri å se ting i perspektiv og sammen har de nytte av hverandre. Historien er spennende hele tiden. På veien til Narnia møter de på hesten Whin som også opprinnelig er ifra Narnia og prinsessen Aravis som er på rømmen fra sin far som ønsker å tvangsekte henne til en gammel, slem mann. Disse fire: hesten og hans gutt, jenta med hennes hest er ikke venner fra første møte men siden alle skal samme veien, og alle er i fare og på flukt er det mer trygghet i å være flere. I tillegg har de alle diverse å bidra med; noen kan veien, noen kjenner til forskjellige skikker, noen har mat og andre tenker bedre i stressende situasjoner (hesten Whin).

I byen Tashbaan - som ikke er vanskelig å komme inn i bare nesten umulig å komme ut av - skilles gutten fra reisefølget sitt, i byen møter han faunen Tumnuns, kongen Edmund og dronning Susan. Mer skal jeg ikke si om den saken.

Historien er særdeles morsom. Dette er boka jeg har likt best av de jeg har lest så langt, faktisk er jeg i disse dager snart ferdig med Prins Caspian (1951) og kan konkludere med at selv om ingen av de jeg har lest er dårlig i det hele tatt, faktisk er de alle tipp-topp - er Hesten og hans gutt fortsatt favoritten. Det er vel helt unødvendig å skrive jeg gleder meg til å fortsette med serien. Narnia er ofte med på turene mine med hunden - med termos og et lite sitteunderlag kan en sette seg ned så og si hvor som helst i skog eller by og lese i noen minutter før turen fortsetter hjem. Ingen av bøkene er spesielt lange (litt over eller under hundre sider) men de er kompakte. 




Hesten og hans gutt av Clive Staples Lewis
Originaltittel: The Horse and His Boy
Originalt utgitt i 1954
Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag 5. opplag 2006
Oversatt av Tormod Haugen
ISBN: 978-82-05-34546-1
116 Sider
Bokkilde: låner den av Kine
Storbritannia
Barne og ungdomsbok
Fantasi
Tilhører en serie





Jeg har også en Musikkblogg


3 kommentarer:

  1. Denne likte jeg heller ikke som barn, syntes den var kjedlig, savnet selve Narnia (og syntes det var direkte hårreisende at Lucy kun hadde en birolle...). I voksen alder ble denne en favoritt. Veldig morsom! Og velskrevet! Syns den er hakket mer nyansert og hakket mindre bomastisk enn et par av de andre..

    Dog kanskje et litt over snittet problematisk syn på rase som kommer fram...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg føler meg mer I slekt med Edmund og blir kjempe glad når han kommer inn i fortellingene. Enig I alt du sier om denne.

      Artig du trekket frem rasesynet i serien. Selv irriterer jeg meg grønn over kvinnesynet (Nå skjer det noe farlig og spennende, jenter og kvinnet: trekk dere tilbake og lag te!).

      Slett

Trivsel!

SØLVSTOLEN AV C. S. LEWIS