mandag 21. mai 2018

MAJKEN MINERYDDER AV KARIN BRUNK HOLMQVIST


Bildekilde: Bokelskere.no
Jeg hadde nettopp fullført en bok jeg ikke liker. Majken Minerydder var akkurat det jeg trengte å lese etter en dårlig leseøkt: en bok som gjør humøret bedre og som jeg kunne kose meg med. Boka ble jeg sendt gratis fra forlaget Vigmostad og Bjørke. Jeg mottar ikke penger for denne teksten.
Dette er den tiende romanen Holmqvist utgir i Norge (kilde) og etter å ha lest og undersøk på nettet mener jeg Majken minerydder ikke tilhører en bokserie. Dette er mitt første møte med den svenske forfatteren. Jeg liker utformingen av fremsiden; fargene og blomstene faller i smak.


I et intervju med forfatteren hos Vigmostad & Bjørke blir Holmqvist spurt: 

Hvorfor skriver du underholdende romaner om hverdagshelter? 
Det er en sjanger som passer meg. Jeg vil gjerne ha det gøy når jeg skriver og humoren gjør at skrivingen føles lystbetont. Jeg har også skjønt at mange lesere liker enkle, humoristiske bøker som man blir i godt humør av. Med bøkene mine, som ofte handler om eldre personer, vil jeg også vise at det aldri er for sent å forandre sitt liv. Det er jeg selv et bevis på som debuterte som forfatter først etter at jeg hadde fylt 52 år.

Ossian er en mann som holder seg for seg selv. Plutselig en dag drar han ut på en reise med buss og båt til Danmark; han har noe uferdig han vil fullføre. Sixten og Majken har vært gift i mange år. Nå bor barnebarnet deres Sara hos dem mens hun fullfører sitt siste år på videregående skole. Sammen bor de på Skillinge nær havet; der trives de i det lille tettstedet. Når deres nabo Ossian plutselig forsvinner uten å si fra til noen blir hele tettstedet engstelig. Ikke kjenner de den merkelige naboen sin særlig godt, han holder seg for seg selv, har sosial angst og er annerledes. Han har en mystisk fortid. Det er flere ting på gang i Skillinge, en sprø gammel dame går rundt med en hammer og truer ungdommer, et ran blir begått, på et tidspunkt blir hele stedet evakuert, Ossian er og blir borte, og noen er utro mot sin elskede. Midt opp i alt dette står Majken som ikke mener noe med det men som stadig blir for å gjøre noe feil . . .
Boka inneholder en gjeng originaler som sjarmerer og får meg til å le. Karakterene er skildret med humor og varme. Det er gjentakelser: det er det daglige livet på Skillinge som vi får ta del i - det er fint - likevel trenger jeg ikke å få høre om absolutt alle turene som blir gjort på lokalbutikken for å kjøpe melk og brød. Noen dagligdagse gjøremål trenger vi ikke å bli fortalt om mer enn en gang.


Boka lå der først. Hunden kom etter. 


Humoren er enkel og lett tilgjengelig. Det er lunt og koselig å lese. Riktig så trivelig har jeg hatt det med denne boka, virkelig koset meg. Det tok meg ikke mange dagene å lese ut boken da den ikke er så lang og språket er lett å lese. Jeg har gitt boka terningkast 4 på nettsiden Bokelskere.


Majken minerydder av Karin Brunk Holmqvist 

Oversatt av Anlaug Lia
Originaltittel: Majken miniröjare
Originalutgave utgitt i 2017
Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2018
1. Opplag 2018
ISBN: 978-82-419-1516-1
Innbundet
239 Sider
Sverige 
Bokkilde: fått gratis lesereksemplar 






AKTUELLE LINKER 










Jeg har også en Musikkblogg

mandag 30. april 2018

PROFETIEN OM LAURA

Lydspor: Umbrella fremført av Tomandandy



Bildekilde: Bokelskere.no


Da fartøyet svinger, legger Laura merke til en stjerne på himmelen. Den skinner grønt over bølgene. Hun rynker pannen, hun har aldri sett noe liknende før. Fargen er grønn som en vinflaske. Stjernen krever blikket hennes, og hun blir stående lenge og kikke på den. 

Fra side 11.


En 17 år gammel jente har mistet spedbarnet sitt. Hun har nøyaktig 13 dager på å finne henne, ellers er alt håp ute. På himmelen er det en ny grønn stjerne. Laura vet ikke hvor den kommer fra. En stor mann ved navn Dommen er på jakt etter henne. Han ønsker bare en ting og det er at Laura skal lide først, så dø. Det største mysteriet er Tåkelandet som Laura våkner opp i. Det er der hun beveger seg, det er der hun leter etter sitt barn. I tåkelandet kjemper hun for livet.


Han så henne ikke. Da ville han vært etter henne, det vet hun. 
Hun har lyst til å skrike eller gråte, men det hjelper ikke for noe. Hun har ingen våpen, ingen steder å gjemme seg, og hun er smertelig bevisst på at det eneste hun kan gjøre, er å fortsette å flykte. 

Fra side 39. 


Det er spennende fra første setning. Dette er Alexander H. Sandtorv (f. 1986) sin første roman. Det er en bok for ungdom (og voksne). Det er alldeles ikke en bok for barn! Dette er en mørk fortelling om et barn som ikke hadde noen til å ta seg av henne. Hennes far er alkoholiker, skolesystemet og landsbyen har lukket øynene for det skitne, magre barnet som blir mobbet på skolen.

Der er en skog av metall. I tåkelandet møter heldigvis Laura en lyktbærer som er villig til å hjelpe henne. Han har en lykt med et helende blått lys. Uten ham hadde det ikke vært mulig å ta seg frem i det ugjestmilde landskapet. Sammen er de på vei til trollmannens tårn på toppen av fjellet; der skal det være svar å få. På reisen blir Laura introdusert for en serie krevende prøver.
Jeg digger Tåkelandet.

Skogen er enorm, både mørk og skremmende. Det finnes nesten ingen stier og få landemerker. Hvis du går mot øst, vil du møte de døde slettene og til slutt havet. Mot nord, sør og vest er det bare skog og ødemark. Hvis du på en eller annen måte finner nok mat til å overleve og fortsetter å gå hardnakket i månedsvis, vil du til slutt bli fortapt i den uendelige tåka. Ved verdens ende er det en tomhet hvor det verken finnes kropp eller sjel, hvor det ikke engang finnes tanke. Men sulten og tørsten tar deg, altså, lenge før det.


Fra side 41. 


Sandtorv har skapt et nytt univers. Pluss i margen for referanser til Narnia. Tåkelandet med dens karakterer imponerer meg med sin originalitet. Jeg blir tatt med på en reise gjennom et land jeg aldri har lest maken til. Tåkelandet er fantasi på sitt beste. Det er spennende hele tiden. Jeg bryr meg om karakteren Laura. Hun var ensom som barn og tenåring; hun fant selskap i bøkene. Jeg kjenner meg igjen i dette. Som barn, tenåring og i dag!


Mia har skrevet om boka:

Snart blir det tydelig at dette er en ferd gjennom personlig bearbeidelse og erkjennelse for Laura som har opplevd mye sorg og smerte i livet.


Hun skriver lengre ned:


Det er mørk og vond historie om blant annet mobbing, utstøtelse og ensomhet som føles smertelig ekte.


Gode beskrivelser.I et intervju med forfatteren på bloggen Fabelprosa (trykk her for link) ble forfatteren spurt hva han gjorde da han fikk ideen til boka, og Alexander svarte:

Fotograf: Emil W. Breistein. Bildekilde: Fått låne av forfatteren. 


Dette kommer til å høres ganske emo ut, men jeg tror jeg lå på sengen og gråt. Jada












Så befriende ærlig. Her er en forfatter som har mot til å være åpen om psykisk helse og sykdom. Det er så bra! Det gjør vondt å tenke på forfatteren har hatt så mørke tanker som Laura, at Laura er en del av forfatteren. Jeg skal ikke legge skjul på at Alexander og Laura har hatt tanker som synkroniserer med tanker som jeg selv har hatt. I et intervju hos Studvest (link her) fortalte forfatteren:

Det er en ekstremt mørk og dyster bok, og en del av det mørket jeg har opplevd selv har vært en motivasjon for boken.

Jeg er nødt til å peke på det jeg ikke liker med Profetien om Laura. Jeg opplever det er for mye dialog. Det er også gjentakelser som irriterer. Med gjentakelser mener jeg Laura tenker de samme tankene flere ganger, gjør de samme handlingene, reisen har repeterende utfordringer og steder . . . Det tok meg rundt to måneder å lese en ungdomsbok på litt over 200 sider. Hvorfor?  Profetien om Laura er mørk som brent kaffe. Det er en av årsakene til at boken kunne bli liggende fremme i noen uker før jeg tok i den. Andre perioder leste jeg i den hver dag, men klarte bare noen sider om gangen. Laura har det vondt og det følte jeg som leser på.  Det er nesten ikke noe solskinn og det er virkelig tungt å befinne seg i så stor fortvilelse over så lang tid. Temaene er mobbing, overgrep, omsorgsvikt, depresjon, selvmord, angst, kidnapping. Tyngre emner finnes vel ikke? Det eneste som mangler er rasisme og verdenskrig. Jeg mener leseropplevelsen hadde vært bedre om det hadde vært mer lysglimt for Laura på reisen gjennom Tåkelandet. Litt mer glede.


Hennes eneste vei ut av dette er å gå dypere inn. 

Fra side 110.



Det er viktige tema Profetien om Laura tar for seg. Psykisk helse må opp og frem. Jeg synes dette er en modig bok. Jeg har gitt den terningkast fire på Bokelskere.no og jeg håper forfatteren forstår dette ikke har vært en ren negativ leseropplevelse for meg! Sandtorv er utrolig god på symbolikk. Jeg leste faktisk det uferdige manuset til romanen lenge før den kom ut; jeg fikk en e-post fra forfatteren der han spurte om jeg kunne. Jeg takket ja. Mange forandringer er gjort siden det uferdige manuset; det er strammet inn, fornyet og det er tatt vare på det beste. Det at jeg har fått muligheten til å lese Profetien om Laura to ganger gjorde at jeg la merke til frampekene og symbolene Alexander har gjort. Dette er en godt gjennomtenkt historie. Jeg liker Profetien enda bedre ved andre gangs gjennomlesning fordi nå så jeg gåtene og tegnene bedre. Jeg satt ikke bare å holdt pusten av spenning denne gangen, jeg tok meg tid til å se. Det er ingen tvil om at forfatteren har brukt mye tid på historien om Laura. Bra gjort!



Profetien om Laura av Alexander H. Sandtorv
Umbrella Forlag AS 2017
ISBN 978-82-690280-3-4
244 Sider
E-bok
Bokkilde: gratis lesereksemplar fra forfatteren
Norge
Ungdomsbok
Roman
Fantasi


AKTUELLE LINKER 

den friske lukten av røtter



Det er spor av vår i lufta, den friske lukten av røtter som vokser og sevjen som stiger i trærne. Men det er også kulde og surhet fra en vinter som har vart i evigheter. 


Fra side 239 i Profetien om Laura av Alexander H. Sandtorv.


Jeg har også en Musikkblogg



onsdag 18. april 2018

ROMAN AV AUDUN MORTENSEN




Jeg tenker på urokser og engler, fargestoffer som aldri forsvinner, profetiske sonetter, kunstens tilfluktssted. 



Fra side 7. 



For en drittbok. Unnskyld meg.




Øystein Aldridge skriver i en artikkel:

I 2010 vekket det en viss oppmerksomhet da Audun Mortensen ga ut boken Roman, som var en versjon av Vladimir Nabokovs klassiker Lolita skrevet baklengs.


Dette stemmer, dette kan jeg gå god for; først leste jeg den originale Lolita (1955) og fortsatte med Roman (2010) av Mortensen etterpå. Den er Lolita baklengs. Ingen tvil om det. En merkelig leseropplevelse. Først å lese Lolita rett vei, også snu i døra og lese den tilbake like langt. Noen forandringer har Audun gjort med navn og kjønn. Øystein Aldridge skriver her:

Audun Mortensens forfatterskap er i høy grad basert på sampling, remiksing og lån fra andre forfattere.



Roman er en gutt og hovedpersonen en voksen kvinne. Gutten blir ut i boka gravid. Fra tidlig barnsben av kler han seg i kjoler og badedrakter. Kvinnen barberer seg i ansiktet daglig og beskriver seg selv om maskulin. I starten tenkte jeg Audun har gjort en moderne vri og fremstilt et transseksuelt barn. Senere da tenåringsgutten er gravid spurte jeg meg selv om vedkommende hadde skiftet kjønn, og . . .  nei. Som du forstår: denne utgivelsens er et rot, og det henger ikke på grep. Jeg har skrevet ned adjektiver i notatboken min som forvirrende, uryddig, ulogisk, ".tatt ut av sammenheng" .
Fun fact: Mennesket som fødte meg så omslaget på boka og spurte om den handler om sex. Handler Lolita om sex? I stor grad, men den er jo mer. Lolita er sinnsykdom, begjær og selvhat. Ikke minst Amerika på kryss og tvers. Det positive med å lese Roman (og det er å strekke det langt): 1. Et dypere dykk ned i den originale Lolita, 2. om det er lenge siden du har lest originalen kan du repetere den ved å lese Roman uten å ha dårlig samvittighet for å bruke dyrebar lesetid på å lese de samme bøkene to ganger (så mange bøker, så lite tid).



I en artikkel hos Framtida.no står det Mortensen har brukt et dataprogram for å snu Lolita - altså ikke kopiert setningene og skrevet de inn i Word selv en gang; og det står også forfatteren har sagt han ikke en gang har lest det ferdige resultatet. Snakk om å gjøre minst mulig. Å ha skrevet Lolita baklengs, kopiert for hånd, bokstav etter bokstav, setning på setning: det hadde det i det minste stått respekt av.
Sitat fra Framtida.no: 




Romanen Roman (2010) er Nabokovs Lolita baklengs setning for setning, ein roman som av praktiske grunnar blei generert av eit dataprogram, og som difor teknisk sett ikkje er skriven – eg etter eige utsegn heller ikkje lesen – av forfattaren sjølv.

Hvis ikke Audun leste sin egen bok selv etter utgivelse: hvordan kan han forvente vi skal bruke tid og penger på å kjøpe og lese den? Ganske frekt. De siste ukene har jeg lest mange artikler og intervju om og med Mortensen, og det virker for meg som Audun ikke er et menneske som ønsker å bli likt. I intervjuene fremstår han med sine svar arrogant, overlegen, vanskelig og kverulant. Ikke minst lur og litt ertende.
Nå skal jeg fortelle hvorfor jeg leser Roman av Mortensen.
Jeg har tidligere lest av forfatteren i denne rekkefølgen med terningkast gitt:

Aaliyah - terningkast 3 - kjøpt selv, min egen
Alle_forteller_meg_hvor_bra_jeg_er_i_tilfelle_jeg_blir_det - terningkast 5, lånt på biblioteket
27 519 tegn med mellomrom - terningkast 5, lånt på biblioteket
Dyr jeg har møtt - terningkast 3, lånt på biblioteket


Som dere ser har jeg lest 3 diktbøker og 1 bok med essay. Halvparten liker jeg veldig godt, og den andre part sånn middels, samtidig er den middelse leseropplevelsene av en såpass velsmakende opplevelse at jeg bare fortsatte. Når en har lest over 3 titler av en forfatter er en så godt i gang med å lese hele forfatterskapet, en kan da ikke bare stoppe der. Og selv om Roman vil stå i mitt minne som en helt jævlig leseropplevelse skal jeg fortsette å lese Audun. For det jeg liker liker jeg så godt, også er jeg jo så godt i gang . . .
Mortensen er interessant. Han er en kunstner. En luring. Intelligent. Original. Jeg er kjent for å like å plage meg selv (og det tror jeg Audun gjør også). Vi lager oss regler vi må følge.
Jeg fullfører alle bøker jeg begynner på - før eller senere. Det er ikke aktuelt for meg legge fra meg en bok for alltid. Det er et godt eksempel på en regel har jeg laget for meg selv, og ved hver fullførte bok om det så er en barnebok eller en Audun-bok er jeg stolt og fornøyd.
Å lese Lolita baklengs har vært merkelig, rotete og meningsløst. Noen få sider inn i boken og jeg finner den originale klassikeren med en gang, forfatteren har ikke gjort mye for å kamuflere. Å forkludre med bok-klassikere - de er jo helligbrøde; det kan føles som Audun her har gjort seg skyldig i blasfemi. Originalen er en nært perfekt roman, tidløs, høyt elsket og fortsatt lest: hva er poenget med Audun sin utgivelse?





Men la oss ikke avslutte positivt - for Roman var virkelig helt jævlig å lese. Det føltes som om boken aldri skulle slutte, at den hadde tusenvis av sider. Tvangslesning på høyt nivå. Det er et rot med skifting av kjønn, detaljer henger ikke på grep, det blir merkelig og teit. Tidvis også humoristisk - det må sies. Det eneste som er bra med boka er jo det Vladimir Nabokov har skrevet - og da leser en heller hans bøker enn Audun sin. Det har vært en meningsløs leseropplevelse da jeg ikke har fått noe ut av lesningen. Det er for meg definisjonen på dårlig kunst. Jeg har gitt terningkast 1 på Bokelskere, 1 stjerne gitt på Goodreads. For meg er ikke dette litteratur, det er kunst - ja; men ikke en roman. Det er et prosjekt, et forsøk på å provosere (det lyktes). Det sies den originale Lolita ble bannlyst da den kom ut og fikk reaksjoner for dens pedofile hovedperson. Audun sin bok skaper reaksjoner for helt andre saker som Hva er litteratur, Er plagiat lov, Vil noen merke det om jeg gjør sånn her, Jeg er en luring-forfatter pass dere. Den type oppmerksomhet får Audun Mortensen. Men fordi om et kunstprosjekt får mediadekning og skaper en diskusjon gjør det ikke vellykket. Jeg kan ikke en gang si dette har vært et godt forsøk fra forfatterens side.


Roman av Audun Mortensen
2010 Flamme Forlag
1. Opplag
ISBN 978-82-02-33598-4
325 Sider
Innbundet
Norge
Konseptduell kunst
Bokkilde: lånt på biblioteket



AKTUELLE LINKER OG KILDER


Artikkel om boka Samleren hos Aftenposten

Side der  fransken i den originale Lolita er oversatt til engelsk

Bendik Wold debatterer om Roman på siden til Aftenposten

Artikkel om Audun Mortensen hos Morgenbladet 

Artikkel om Audun Mortensen hos Framtida.no

Forfatterens hjemmeside

Intervju med forfatteren hos DN.no

Intervju med forfatteren hos Natt og dag

Anmeldelse av Roman hos Dagbladet.no



Jeg har også en Musikkblogg

søndag 8. april 2018

DILLER I MARS 2018




1. Syk . hoster

2. Kaldt



3. Aloe vera på nesen min

4. Tørre hender. Sandpapir

På Deli De Luca fant jeg sjokolade-appelsin-boller! 


5. Trøtt



6. Kiwier - frukten (egentlig bær)

7. Appelsinjuice



8. Så . . .Når kommer Pepsi Max Ginger på storflaske? Og Urge uten sukker? Jeg venter.

Her sitter jeg og venter.


9. På tur med hunden fant jeg en hundrelapp. Åh lykke.



10. Umotivert.

11. Stressa, sur, i ubalanse, frustrert, hysterisk, mer sur

Hjalp veldig på humøret å dra til frisøren da. Jeg har tykt hår så bare slapp av, mye
igjen. 


12. Når hybelleiligheten er så rotete at en ikke vet hvor en skal begynne å rydde



13. Lyst til å gi opp prosjekter

Jeg og Kine (link til bloggen hennes) hadde en kjempe fin tvangs-lesnings-stevnemøte
på vår lokale stamsted. Vi fikk lest en del, vi pratet mer. Jeg leste Audun Mortensen, Kine
igjenleste Harry. 


14. The Jungel Book (2016)

Bildekilde: Pinterest.com


15. X-Men 2 (2003) - sett om igjen

Bildekilde: Pinterest.com

16. X-Men: Apocalypse (2016)


Bildekilde: Pinterest.com


Jeg har også en Musikkblogg


mandag 2. april 2018

DILLER I FEBRUAR 2018






1. På tur med hunden kom vi over en syk måse. Vi ringte først politiet som ordnet så viltnemda tok kontakt med meg for nærmere beskrivelse av sted. Måsen ble funnet og fikk en mildere død.


2. Jeg er ikke perfekt, jeg også har kapitalistiske svakheter, jeg endte opp på kjøret, svak og lett påvirkelig lastet jeg ned Wish-appen. Jeg gikk til innkjøp av noe jeg har siklet etter sident tidlig barndom. En makuleringsmaskin! Å makulere er lunt.


3. En dag spiste jeg 3 middager, til frokost: burger, til middag: baligryte, til kveldsmat: pizza. Ville tilstander.



4 Mine nye hvite jobbsko. Jeg blir så glad av sko.


5. Lage meg vann med sitronskiver i (uten skall).


6. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg tisset på meg hjemme i februar, men det var mange. Jeg nådde ikke frem til do, selv med den minste desiliter i blæra. Følelsen av å måtte tisse var ekstrem. På en tur med hunden i mørket var full-blære-følelsen så intens at jeg måtte sette meg på huk langs stien og trekke ned buksa og TISSE. Det kom nesten ingenting! Jeg mistenker urinveisinfeksjon - men hvem vet. Jeg dro ikke til legen, drakk masse sitronvann og vasket trusene mine flittig. Det gikk over.
Jeg tuller ikke - jeg tisset på meg mange ganger om dagen. Ganske befriende egentlig. Tilbake til barndommen, men uten bleier denne gangen.


7. Å ikke lese skjønnlitteratur nesten.


8. Sliten og lei kuldegradene.

OSTEKAKE

9. På hybelen jeg leier er det et vindu som har trukket i hele vinter. Når du satt på stuen kunne du kjenne en kald trekk - alltid. Nå går det an å lukke vinduet helt igjen. Åh, så godt!


10. Hund med vond rygg. En MR-maskin i Trondheim som ikke ville. Hund fraktet tilbake fra maskinen allerede begynt å våkne fra narkosen. Da hadde han ligget inn i maskinen i nesten en time. Det var forsinkelser så vi satt i over en time og ventet før det ble vår tur. Bildene ble ikke tatt og vi venter enda på at maskinen skal fikses så vi kan kjøre tilbake. Dette er så utrolig kjedelig. Hadde jeg hatt kjørekort skulle jeg kjørt til Oslo tatt MR der sporenstraks. Når jeg skriver dette i begynnelsen av april er fortsatt ikke maskinen fikset!!




11. Biblioteks-salg. Jeg kjøpte meg 4 kasserte bøker. 


12. Den nye Pepsi-Max med ingeær. 


13. Den elektriske fotvarmeren brukes som varmeteppe på den vonde ryggen til hunden. Åh, hvor han digger det! Noe så enkelt - også så effektivt for å lindre smerter!


Den elektriske fotvarmeren er den hvite tingen. Har pakket rundt
beskyttelse i tilfelle han skulle ha fått varmeskade. Min mamma
trodde jeg puttet han inn i varmeputen. Nei da, jeg legger den bare PÅ
ham. Varmer godt slik også. 


14. Det er kaldt. Hvor er våren, jeg venter. 




15. Pianisten (2002) - igjensett. 

Bildekilde: Pinterest.com

16. Black Panther (2018) på kino.

Bildekilde: Pinterest.com


Jeg har også en Musikkblogg



mandag 19. mars 2018

HYSJ AV MAGNHILD WINSNES




Bildekilde: Bokelskere.no

Se på fargene på omslaget: er det ikke fint? Pastellfarger. Boka sto til utstilling ved disken på skolebiblioteket, fargene og tittel tiltrakk meg, boka ble løftet opp og bladd i (og sniffet på) samtidig som jeg ventet på at skolebibliotekaren skulle bli ferdig med det hun gjorde på PC-en. Hun så hva jeg holdt på med og sa Den der er superfin. Jeg svarte jeg leser så lite skjønnlitteratur når jeg går skole, har liksom ikke samvittighet eller tid (det er ikke sant, jeg har så mye tid, jeg bare bruker tiden ikke på fagstoff men NETFLIX). Bibliotekaren (som er verdens hyggeligste og kuleste, jeg elsker bibliotekarer, ser skikkelig opp til dem, for meg er de superhelter og har vært det siden barndommen) responderte med at Åh - men den kan du låne med god samvittighet, den tar bare en time å lese. Hun fikk rett i det, den tok rundt en time.



Forfatteren. Foto Åse Holte. Trykk for bildekilde.
Hysj (2017) av Magnhild Winsnes er en barne og ungdomsbok. Det er en grafisk roman og hennes
debut. Det er sommer og Hanna har ferie. Hun skal tilbringe en uke på hytten hos sin tante, onkel og søskenbarna. Hanna er fortsatt barn, snart på grensen til å bli en tenåring. Ennå liker hun å leke indianer i skogen og dra på oppdagelsesferd. Gutter og fester er langt unne hva hun bryr seg om. Når hun ankommer feriestedet oppdager hun at hennes jevnaldrende lekekompis og søskenbarn - Siv - ikke synes det er like kjekt å leke lenger. Siv vil heller være sammen med storesøster og hennes bestevenninne og høre på alt de har å si om kjærester og hemmeligheter. Siv er nysgjerrig på intimitet og kropp, og er mest opptatt av å være flue på veggen i storesøsterens liv.
Hanna har jo mest lyst til å leke og utforske. Og hun forstår ikke helt når hun skal holde snavla og ikke. Fortsatt har hun en fortrolighet til de voksne, og om de spør svarer hun selv om de andre hvisker Hysj . . .  Denne fine barne og ungdomsboken (og for voksne!) handler om utviklingen fra barn til ungdom men også så mye mer: Det å føle seg annerledes fra de andre, det å havne utenfor gjengen og å bli for å svikte vennene sine. Ikke minst hvordan å stå imot gruppepress og vite hva som er rett og galt å gjøre.








Så fin, virkelighetsnær, morsom. Jeg lo og jeg kjente meg igjen, jeg også "lå etter" de andre og hadde absolutt ingen interesse i sminke eller gutter. Jeg var mest opptatt av bøker, å leke og dyr. Tegningene er enkle - men ikke i negativ forstand! De sier mye med lite. Bildene er ikke overstrødd med unødvendige detaljer, og likevel mangler ikke bildene noe. Det er ikke noe problem å se for seg menneskene i boka i virkeligheten. Illustrasjonene er vakkert gjort og er ikke på noe vis forhastet. Dette har vært en så sjarmerende og morsom leseropplevelse. Magnhild viser oss de komiske situasjonene Hanna havner i og jeg tar meg selv i å gapskratte. Denne boken liker jeg godt og er så glad jeg leste den! Jeg er så glad jeg har blitt kjent med Hanna!
På innsiden av boken står det Magnhild Winsnes (f. 1980) er illustratør og animatør. Jeg tok kontakt med forlaget og spurte hvilke priser boken har vunnet og dette er svaret jeg fikk:

Hei Heidi.
Hysj vant Kritikerprisen for beste barnebok. Det er første gang siden prisen kom i 1978 at den er delt ut til en debutant, så det var stort.
Hysj vant også kulturdepartementets debutantpris.

Mvh
 
Cathrine Nilssen 
Markedsansvarlig barne- og ungdomsbøker 
Aschehoug forlag


Hysj av Magnhild Winsnes
2017 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard)
ISBN: 978-82-03-26194-7
Bokkilde: Lånt på skolebiblioteket 
Barne og ungdomsbok 
Grafisk roman
Norge 
Myk innbinding 



LINKER 













Jeg har også en Musikkblogg




tirsdag 27. februar 2018

DILLER JANUAR 2018




1. Å ikke gjøre det jeg skal



2. Å ha feil døgnrytme, finnes det noe verre


3. Å skrive hver dag hva jeg er takknemlig for

Et bilde av Kine. Hun er jeg takknemlig for! Link til bloggen hennes.


4. Ingefærbrus

5. Sodd

6. Bløte sokker. Snø og kaldt.



7. Å ikke lese faglit.

8. Men lese Andre Mosebok.



9. Dra på foredrag av Ingvard Wilhelmsen. Jeg og Christine er fangirls. Han er utdannet lege og er spesialist på hypokondri.

10. Jeg har gått til innkjøp av en soveposejakke. Det er en dunjakke som går til leggene mine, er svart og egentlig ganske firkantet. Stor deilig og varm. Når jeg går ser jeg ut som en vandrende sovepose og alle er sjalu det er jeg sikker på.



11. Netflix-serien The End of the F***cking World. 

Bildekilde: Pinterest.com

12. Game of Thrones, sesong 7 (allerede sett den sesongen to ganger og lfere vil det bli). 


Bildekilde: Pinterest.com

13. Minusgrader ute. Når en ikke har førerkort merker en det på kroppen på en helt annen måte enn de MED førerkort.



14. Jeg har brukt en del sommersko i vinter pga vintersko er dyrt, og jeg synes det er så lettvint å bare la føttene gli inn i tøyskoene uten å måtte knyte. Resultatet ble som det måtte bli. Da det var på det glatteste skle jeg til og landet på ryggen. Jeg slo hodet. I dagene som fulgte var jeg uvel og nakken min hadde fått en sleng som jeg kjente i flere dager. Aldri har jeg slått hodet så hardt før! Ikke bruk sommersko om vinteren folkens! 



15. Januar var et nederlag. 



16. Rødvin; ett glass her og ett glass der. 

17. Sesong 3 av Lovesick på Netflix. 

Bildekilde: Pinterest.com

18. Det var så glatt. Så glatt. 

19. Å gå tur med Hildegerd og Bonnie. 

20. Jeg har sittet på biblioteket og arbeidet og lest, og jeg opplever jeg ønsker å lese alle bøkene, øynene glir over hyllene og jeg ser ikke en bok jeg ikke kunne tenke meg å lese. 

21. Hund med vond rygg som får akupunktur. 



22. Lese i men enda ikke fullført Roman av Audun Mortensen

23. Glitter-øyenskygge. 

24. Å ikke støvsuge, vaske, tørke. Dette er ikke lesestoff for perfekte mennesker. 



25. Filmen Rough Night. Jeg så den to ganger på kort tid. 


Bildekilde.

26. Filmen Jeg er din

Bildekilde.


27. Jeg gjenså Mannen som elsket Yngve. God bok, god film! 

Bildekilde.


28. Jeg gjenså Gravity.

Bildekilde.

29. Og den første Ice Age (2002) og Ice Age: The Meltdown (2006)

Bildekilde: Pinterest.com


30. Jeg så Batman Returns (1992) hjemme til Kine. 

Bildekilde. 

Jeg har også en Musikkblogg